Bokmålsordboka
guttural 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| guttural | gutturalt | gutturale | gutturale |
Opphav
av latin guttur ‘strupe, svelg’Betydning og bruk
- som gjelder strupen
Eksempel
- stemmen hadde en guttural klang
- om språklyd: som dannes med tungeryggen mot den bløte ganen;