Avansert søk

107 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

superlativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin (gradus) superlativus ‘den høyeste (grad)'

Betydning og bruk

i grammatikk: høyeste grad (1, 3) ved gradbøying av adjektiv og adverb;
Eksempel
  • ‘best’ er superlativ av ‘god’

superlativ 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som superlativ (1

Betydning og bruk

sterkt (rosende) ord eller uttrykk
Eksempel
  • kritikerne tok fram superlativene

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang og mange; jamfør komparativ flere

Betydning og bruk

som det er mest av i antall;
mest tallrik
Eksempel
  • partiet som fikk flest stemmer i valget;
  • de fleste land
  • brukt som substantiv:
    • de fleste er positive til forslaget

Faste uttrykk

  • flest mulig
    så mange som mulig
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv:
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. som tar lang tid;
    Eksempel
    • sene bevegelser;
    • et sent arbeid
    • brukt som adverb:
      • hun går sent ned bakken;
      • utviklingen går sent
  2. som lar vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtiden enn ventet
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • toget er sent
    • brukt som adverb:
      • hun kommer ofte for sent til avtaler;
      • han står aldri opp sent
  3. som krever lang voksetid
    Eksempel
    • en type sene jordbær;
    • sene poteter
  4. som skjer etter noe annet i tid;
    som skjer mot slutten av en periode
    Eksempel
    • sene kvelder;
    • sen steinalder
    • brukt som adverb:
      • sent på ettermiddagen
  5. brukt i komparativ: som skjer på et tidspunkt som ligger etter et annet tidspunkt;
    som har skjedd nylig
    Eksempel
    • de senere ukene har temperaturen bedret seg;
    • de senere filmene hans er de beste
    • brukt som adverb:
      • senere i dag;
      • fem uker senere;
      • han kom senere enn vi planla
  6. brukt i superlativ: som hører til den siste delen av en tidsbolk eller rekke;
    sist
    Eksempel
    • de seneste årene har utviklingen stagnert;
    • har du lest den seneste boka hans?
  7. brukt som adverb i superlativ: innen eller samtidig med et fastsatt tidspunkt;
    med siste frist
    Eksempel
    • svaret må være inne senest fredag;
    • resultatene kommer senest i morgen

Faste uttrykk

  • før eller senere
    på et eller annet tidspunkt;
    før eller siden
    • før eller senere må det gå bra
  • ikke være sen om
    være snar eller rask til
    • hun var ikke sen om å melde seg frivillig til kakebaking
  • noe en sent vil glemme
    noe en aldri kommer til å glemme
    • denne ferien var noe jeg sent vil glemme;
    • en togtur de sent vil glemme
  • sen i vendingen
    som reagerer eller beveger seg langsomt;
    treg (1)
    • spilleren er for sen i vendingen;
    • hun var ikke sen i vendingen
  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte
    • hun står i sent og tidlig

absolutt superlativ

Betydning og bruk

superlativ (1 uten sammenligning, for eksempel i ‘med største fornøyelse’;

snarest

adverb

Opphav

superlativ av snart

Betydning og bruk

fort, kjapt
Eksempel
  • de måtte videre snarest;
  • vi må snarest legge fram saken;
  • snarest mulig

Faste uttrykk

  • som snarest
    en kort stund;
    i forbifarten;
    kjapt
    • stikke innom naboen som snarest

ytterst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr, i betydning 2 etter nytestamentlig gresk eskhatos ‘sist’, egentlig superlativ av ut; jamfør ytre (2

Betydning og bruk

  1. som er lengst ute;
    Eksempel
    • de ytterste holmer og skjær;
    • hudens ytterste lag
    • som adverb:
      • ytterst på kanten;
      • ytterst ute på neset;
      • ytterst hadde han genser
  2. sterkest eller størst mulig
    Eksempel
    • i den ytterste nød
    • som substantiv:
      • til det ytterstetil grensen av det mulige, i aller høyeste grad;
      • presse seg til det ytterste;
      • gjøre sitt ytterstegjøre sitt beste
    • som adverb:
      • være ytterst forsiktig, engstelig

Faste uttrykk

yngst

adjektiv

Opphav

superlativ av ung; jamfør yngre

Betydning og bruk

som har lavest alder
Eksempel
  • han er yngst av søskene;
  • den yngste datteren;
  • den yngste årsklassen
  • brukt som substantiv:
    • de yngste fikk også slippe til

Faste uttrykk

  • i yngste laget
    litt for ung

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt verstr, superlativ av ond, vond; jamfør verre

Betydning og bruk

mest ugunstig;
dårligst, minst god;
mest negativ;
mest ubehagelig;
mest utrivelig
Eksempel
  • den verste dagen i livet;
  • den verste tørken på mange år;
  • mitt verste mareritt;
  • det gikk verst på tyskprøven;
  • det blir verst for deg selv;
  • Jon var verst av alle
  • brukt som substantiv:
    • det verste gjenstår;
    • det er det verste jeg har hørt!
    • det var det verste du kunne ha sagt;
    • frykte det verste og håpe det beste

Faste uttrykk

  • i verste fall
    dersom det mest ugunstige hender
    • i verste fall må vi flytte herfra
  • ikke så verst
    • ganske bra
      • konserten ble ikke så verst
    • ikke lite;
      ganske, temmelig
      • de var ikke så verst fornøyd med innsatsen
  • som verst
    på det mest intense;
    i høyeste grad
    • når det stormer som verst
  • verre enn verst
    svært ille

Nynorskordboka 56 oppslagsord

superlativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin (gradus) superlativus ‘den høgaste (grada)'

Tyding og bruk

i grammatikk: høgaste grad (1, 3) ved gradbøying av adjektiv og adverb;
Døme
  • 'rikast' er superlativ av 'rik'

superlativ 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som superlativ (1

Tyding og bruk

sterkt (rosande) ord eller uttrykk
Døme
  • kritikarane tok fram superlativa

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang og mange; jamfør komparativ fleire

Tyding og bruk

som det er mest av i tal;
mest talrik
Døme
  • kandidaten som fekk flest røyster;
  • dei fleste land
  • brukt som substantiv
    • dei fleste har det slik

Faste uttrykk

  • flest mogleg
    så mange som mogleg
  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek lang tid;
    Døme
    • seine rørsler;
    • ho er ein sein lesar;
    • leksikografi er eit seint arbeid
    • brukt som adverb:
      • han går seint opp trappa;
      • moderniseringa går seint
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • ho åt sein middag;
    • påska er sein i år
    • brukt som adverb:
      • han kjem for seint på skulen;
      • eg står seint opp om lørdagen
  3. som krev lang veksetid
    Døme
    • desse potetene er seine;
    • seine pærer
  4. som skjer etter noko anna i tid;
    som skjer mot slutten av ein periode
    Døme
    • ei sein kveldsstund;
    • i sein mellomalder
    • brukt som adverb:
      • seint på kvelden
  5. brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
    som har skjedd nyleg
    Døme
    • ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
    • dei seinare åra har utviklinga betra seg
    • brukt som adverb:
      • seinare i dag;
      • ti år seinare;
      • eg kom seinare enn planlagt
  6. brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
    sist
    Døme
    • dei seinaste åra har staden forandra seg;
    • den seinaste målinga viser klar betring
  7. brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
    med siste frist
    Døme
    • svaret kjem seinast etter tre veker;
    • oppgåva må vere inne seinast fredag

Faste uttrykk

  • før eller seinare
    på eit eller anna tidspunkt
    • vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
  • ikkje vere sein om
    vere snar til
    • ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
  • noko ein seint vil gløyme
    som ein aldri kjem til å gløyme
    • denne festen var noko eg seint vil gløyme;
    • ei oppleving dei seint vil gløyme
  • sein i vendinga
    som reagerer eller rører seg langsomt;
    treg (2)
    • spelaren er for sein i vendinga;
    • ho var ikkje sein i vendinga
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er avhengig av noko anna;
    Døme
    • eit absolutt krav;
    • absolutt einevelde
  2. brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
    Døme
    • gjelde absolutt;
    • ho ville absolutt reise
    • brukt forsterkande:
      • absolutt ikkje

Faste uttrykk

  • absolutt fleirtal
    over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val;
    til skilnad frå kvalifisert fleirtal og simpelt fleirtal
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak

yngst

adjektiv

Opphav

superlativ av ung; jamfør yngre

Tyding og bruk

som har lågast alder
Døme
  • ho er yngst av syskena;
  • den yngste sonen;
  • den yngste årsklassa
  • brukt som substantiv:
    • dei yngste i gruppa

Faste uttrykk

  • i yngste laget
    litt for ung

snarast

adverb

Opphav

superlativ av snart

Tyding og bruk

fort, kjapt
Døme
  • vi må fremje saka snarast;
  • snarast mogleg

Faste uttrykk

  • som snarast
    ei kort stund;
    i forbifarten;
    kjapt
    • ta ein tur til byen som snarast

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt verstr, superlativ av vond; jamfør verre

Tyding og bruk

mest ugunstig;
dårlegast, minst god;
mest negativ;
mest ubehageleg;
mest utriveleg
Døme
  • det verste sjokket;
  • dei verste dagane eg har opplevd;
  • det verste regnet er over;
  • verst var klimaet på øya;
  • det gjekk verst på kjemiprøva;
  • det blir verst for deg sjølv;
  • Nils var verst av alle
  • brukt som substantiv:
    • det verste står att;
    • det er det verste eg har høyrt!
    • det var det verste du kunne ha gjort

Faste uttrykk

  • i verste fall
    dersom det mest ugunstige hender
    • i verste fall kan trea døy
  • ikkje så verst
    • etter måten bra
      • framsyninga vart ikkje så verst
    • ikkje lite;
      ganske, nokså
      • det er ikkje så verst kjekt å spele gitar
  • som verst
    på det mest intense;
    i høgaste grad
    • når uvêret herjar som verst
  • verre enn verst
    svært ille

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær, motsett liten
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk, familie
    • som uttrykk for redsle eller undring:
      • gjere store auge
    • brei
      • eit stort smil
    • god, varm
      • ha eit stort hjarte
    • i musikk:
      • den store oktavenoktaven nedanfor den vesle oktaven
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • selje, kjøpe i stort;
    • gjere nokon ei stor teneste
    • vesentleg, viktig
      • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
      • det store spørsmålet er ...;
      • dra opp dei store linjene;
      • i store drag;
      • ei stor glede, sorg
    • høg (1
      • (ikkje) ha store tankar om noko(n)
    • sterk
      • bruke store ord
    • ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
      • kor stor vart fangsten?
      • huset er 104 m2 stort
    • som adverb
      • glede seg stort over, til noko;
      • dominere stort
    • med nekting
      • ikkje ete stort;
      • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
      • ho kan ikkje vere stort over 20 år
    • i komparativ
      • arbeide for større rettferd
    • absolutt komparativ: heller dryg
      • ein større lekkasje;
      • det var ikkje noko større med snø
    • i superlativ
      • med største glede
  3. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
    • dugande, vidkjend
      • ho har vorte ein stor forskar;
      • ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
      • det blir nok noko stort av henne
    • ovmodig
      • bli, vere stor på det
  4. Døme
    • (ikkje) vere stort van;
    • halde ein stor middag, eit stort selskap
    • ikkje småleg
      • vere stor nok til å vedgå ein feil;
      • sjå stort på det
    • ordentleg, retteleg
      • du er ein stor tosk, ein stor unge
    • full, heil (1
      • den store kjærleiken
    • fullstendig
      • det store tomrommet
    • i utrop:
      • du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • store og små
    vaksne og barn
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete