Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
109 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

superlativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

latin (gradus) superlativus ‘den høyeste (grad)'

Betydning og bruk

i grammatikk: høyeste grad ved gradbøyning av adjektiv og adverb;
Eksempel
  • ‘best’ er superlativ av ‘god’;
  • absolutt superlativ – superlativ som viser høy grad, uten sammenligning (for eksempel ‘med største fornøyelse’) ; se absolutt (2
Artikkelside

superlativ 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som superlativ (1

Betydning og bruk

sterkt (rosende) ord eller uttrykk
Eksempel
  • kritikerne tok fram superlativene
Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang en og mange; jamfør komparativ flere

Betydning og bruk

som det er mest av i antall;
mest tallrik
Eksempel
  • partiet som fikk flest stemmer i valget;
  • de fleste land
  • brukt som substantiv
    • de fleste er positive til forslaget

Faste uttrykk

  • flest mulig
    så mange som mulig
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
Artikkelside

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Betydning og bruk

  1. størst i mengde, vidde og så videre
    Eksempel
    • Ola har mest penger av dem;
    • hvem fikk mest fisk?
  2. brukt som adverb: i høyest grad, i størst monn, framfor alt
    Eksempel
    • mest av alt har jeg lyst til å snu;
    • få mest mulig ut av noe;
    • være mest lik faren sin
  3. oftest, som regel, vesentlig
    Eksempel
    • holde seg mest hjemme
  4. brukt til å lage superlativ (1 av noen adjektiv
    Eksempel
    • mest kjent;
    • mest krevende;
    • mest sannsynlig
  5. brukt som adverb, trykklett: nesten
    Eksempel
    • mest alle kom

Faste uttrykk

  • for det meste
    i de fleste tilfeller;
    vanligvis
    • for det meste røyker han pipe
  • i meste laget
    vel mye
Artikkelside

snart

adverb

Betydning og bruk

  1. om kort tid
    Eksempel
    • så snart som råd;
    • komme snart;
    • nå er det snart slutt på pengene
    • i superlativ:
      • det må skje snarest (mulig)
    • nesten
      • jeg vet snart verken ut eller inn
  2. i komparativ og superlativ: heller
    Eksempel
    • det er vel snarere, snarest stikk motsatt

Faste uttrykk

  • snart det ene, snart det andre
    noen ganger det ene, andre ganger den andre
  • snart sagt
    praktisk talt, nesten
    • folk fra snart sagt hele kloden
  • som snarest
    en kort stund;
    i forbifarten;
    kjapt
    • stikke innom naboen som snarest
Artikkelside

nest 2

adverb

Opphav

norrønt næst, av nær (2; samme opprinnelse som neste (2

Betydning og bruk

  1. nærmest
    Eksempel
    • komme nest i rekken
  2. brukt foran en superlativ (1: nærmest etter i rekkefølgen
    Eksempel
    • nest siste runde;
    • hoppe nest høyest;
    • bli nest best til eksamen

Faste uttrykk

  • nest etter
    like etter;
    nærmest
    • nest etter Duun liker hun Borgen best;
    • han gikk nest etter meg
Artikkelside

mjødm

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mjǫðm, jamfør mid-; opprinnelig superlativ av et adjektiv

Betydning og bruk

Artikkelside

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Betydning og bruk

  1. brukt som superlativ (1 til gjerne: med størst lyst;
    jamfør heller (2
    Eksempel
    • jeg vil aller helst slippe;
    • vil du helst ha te?
    • gjøre det en helst vil
  2. mest sannsynlig
    Eksempel
    • det er helst hans egen feil;
    • det er vel helst slik det henger sammen
  3. Eksempel
    • de traff helst folk av sin egen stand;
    • det vil helst gå godt

Faste uttrykk

  • som helst
    det skal være;
    i det hele
    • hvem som helst kan ha tatt den;
    • hva som helst kan ha skjedd;
    • hun kan være hvor som helst;
    • jeg vet ikke noe som helst om dette;
    • jeg fikk ingen som helst forklaring
Artikkelside

nærmeste, næreste

adjektiv

Opphav

superlativ av nær (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de nærmeste dagene;
    • i nærmeste framtid;
    • i nærmeste omegn
  2. som står en mest nær
    Eksempel
    • ens nærmeste familie
    • brukt som substantiv:
      • miste sine nærmeste
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

superlativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

latin (gradus) superlativus ‘den høgaste (grada)'

Tyding og bruk

i grammatikk: høgaste grad ved gradbøying av adjektiv og adverb; jamfør positiv (1 og komparativ (1
Døme
  • «rikast» er superlativ av «rik»
Artikkelside

superlativ 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som superlativ (1

Tyding og bruk

sterkt (rosande) ord eller uttrykk
Døme
  • kritikarane tok fram superlativa
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang ein og mange; jamfør komparativ fleire

Tyding og bruk

som det er mest av i tal;
mest talrik
Døme
  • kandidaten som fekk flest røyster;
  • dei fleste land
  • brukt som substantiv
    • dei fleste har det slik

Faste uttrykk

  • flest mogleg
    så mange som mogleg
  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
Artikkelside

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Tyding og bruk

  1. størst i mengd, vidd og så vidare
    Døme
    • Ole har mest pengar av dei;
    • det er Oslo som har mest folk
  2. brukt som adverb: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
    Døme
    • likne mest på far sin
  3. oftast, som regel, vesentleg
    Døme
    • halde seg mest heime
  4. brukt til å lage superlativ (1 av somme adjektiv
    Døme
    • mest kjend;
    • mest krevjande;
    • mest sannsynleg
  5. brukt som adverb, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
    Døme
    • mest alle;
    • mest vaksen;
    • mest alltid;
    • det regna mest kvar dag;
    • det kan eg mest ikkje tru;
    • det var mest så han fraus

Faste uttrykk

  • for det meste
    i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • bruene er for det meste av betong
  • i meste laget
    vel mykje
Artikkelside

nest 2

adverb

Opphav

norrønt næst, av nær (2; same opphav som neste (2

Tyding og bruk

  1. nærmast
    Døme
    • kome nest i rekkja
  2. særleg brukt føre ein superlativ (1: nærmast etter i rekkjefølgja
    Døme
    • nest siste runde;
    • hoppe nest høgast;
    • han var nest best i klassa på prøva

Faste uttrykk

  • nest etter
    rett etter;
    nærmast
    • nest etter Duun liker ho Undset best;
    • han gjekk nest etter meg
Artikkelside

mjødm

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mjǫðm, opphavleg superlativ av eit adjektiv; jamfør mid-

Tyding og bruk

Døme
  • ha vondt i mjødmane
Artikkelside

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Tyding og bruk

  1. brukt som superlativ (1 til gjerne (2: med størst lyst;
    jamfør heller (2
    Døme
    • eg vil aller helst sleppe;
    • vil du helst ha mjølk i kaffien?
    • gjere det ein helst vil
  2. mest sannsynleg;
    Døme
    • det er helst hans feil;
    • det er vel helst slik det heng saman;
    • det er no helst det som er feilen
  3. Døme
    • ein held seg helst saman med dei ein kjenner frå før;
    • det vil helst gå godt

Faste uttrykk

  • som helst
    det skal vere;
    i det heile
    • kven som helst kan ha teke han;
    • kva som helst kan ha skjedd;
    • ho kan vere kvar som helst;
    • eg veit ikkje noko som helst om dette;
    • eg fekk inga som helst forklaring
Artikkelside

nærmast, nærast

adverb

Opphav

superlativ av nær (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kome nærmast etter nokon i køen
    • brukt som preposisjon:
      • sitje nærmast inngangen
  2. mest intim, fortruleg
    Døme
    • du står henne nærmast
  3. så godt som, nesten
    Døme
    • han er nærmast fritenkjar

Faste uttrykk

  • seg sjølv nærmast
    oppteken først av eigen føremon
Artikkelside

nærmaste, næraste

adjektiv

Opphav

superlativ av nær (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei nærmaste dagane;
    • det nærmaste grannelaget
  2. mest intim, fortruleg
    Døme
    • dei nærmaste venene
    • brukt som substantiv:
      • berre dei nærmaste kom
Artikkelside
Side 1 av 6