Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

superlativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin (gradus) superlativus ‘den høyeste (grad)'

Betydning og bruk

i grammatikk: høyeste grad (, 3) ved gradbøying av adjektiv og adverb;

jamfør positiv ( og komparativ (

Eksempel

‘best’ er superlativ av ‘god’

Artikkelside

superlativ 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som superlativ (

Betydning og bruk

sterkt (rosende) ord eller uttrykk

Eksempel

kritikerne tok fram superlativene

Artikkelside

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang og mange; jamfør komparativ flere

Betydning og bruk

som det er mest av i antall;

mest tallrik

Eksempel

partiet som fikk flest stemmer i valget;
de fleste land

brukt som substantiv:
- de fleste er positive til forslaget

Faste uttrykk

flest mulig
så mange som mulig
folk flest
folk i sin alminnelighet;
flertallet
noe som kommer folk flest til gode;
musikk for folk flest

Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

mer enn én;
mange, en hel del;
noen
Eksempel
- det har hendt flere ganger;
- flere av dem kom tilbake;
- i flere år;
- spille flere instrumenter
ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
mer tallrik
Eksempel
- få flere enn seks millioner stemmer;
- flere enn jeg reagerer på dette
som kommer i tillegg;
enda noen;
enda mer
Eksempel
- jeg trenger flere ark
- brukt som substantiv:
  stadig flere bruker sykkel;
  flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

med flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet mfl.
sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
og flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet ofl.
verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere

Artikkelside

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

som tar lang tid;
langsom (2), treg (1)
Eksempel
- sene bevegelser;
- et sent arbeid
- brukt som adverb:
  hun går sent ned bakken;
  utviklingen går sent
som lar vente på seg;
som skjer lenger inn i framtiden enn ventet
Eksempel
- være en halv time for sen;
- potetene er sene i år;
- toget er sent
- brukt som adverb:
  hun kommer ofte for sent til avtaler;
  han står aldri opp sent
som krever lang voksetid
Eksempel
- en type sene jordbær;
- sene poteter
som skjer etter noe annet i tid;
som skjer mot slutten av en periode
Eksempel
- sene kvelder;
- sen steinalder
- brukt som adverb:
  sent på ettermiddagen
brukt i komparativ: som skjer på et tidspunkt som ligger etter et annet tidspunkt;
som har skjedd nylig
Eksempel
- de senere ukene har temperaturen bedret seg;
- de senere filmene hans er de beste
- brukt som adverb:
  senere i dag;
  fem uker senere;
  han kom senere enn vi planla
brukt i superlativ: som hører til den siste delen av en tidsbolk eller rekke;
sist
Eksempel
- de seneste årene har utviklingen stagnert;
- har du lest den seneste boka hans?
brukt som adverb i superlativ: innen eller samtidig med et fastsatt tidspunkt;
med siste frist
Eksempel
- svaret må være inne senest fredag;
- resultatene kommer senest i morgen

Faste uttrykk

før eller senere
på et eller annet tidspunkt;
før eller siden
før eller senere må det gå bra
ikke være sen om
være snar eller rask til
hun var ikke sen om å melde seg frivillig til kakebaking
noe en sent vil glemme
noe en aldri kommer til å glemme
denne ferien var noe jeg sent vil glemme;
en togtur de sent vil glemme
sen i vendingen
som reagerer eller beveger seg langsomt;
treg (1)
spilleren er for sen i vendingen;
hun var ikke sen i vendingen
sent og tidlig
til stadighet;
jevnt og ofte
hun står i sent og tidlig

Artikkelside

absolutt superlativ

Betydning og bruk

superlativ ( uten sammenligning, for eksempel i ‘med største fornøyelse’;

Se: absolutt

Artikkelside

snarest

adverb

Opphav

superlativ av snart

Betydning og bruk

fort, kjapt

Eksempel

de måtte videre snarest;
vi må snarest legge fram saken;
snarest mulig

Faste uttrykk

som snarest
en kort stund;
i forbifarten;
kjapt
stikke innom naboen som snarest

Artikkelside

ytterst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr, i betydning 2 etter nytestamentlig gresk eskhatos ‘sist’, egentlig superlativ av ut; jamfør ytre (

Betydning og bruk

som er lengst ute;
motsatt innerst (2
Eksempel
- de ytterste holmer og skjær;
- hudens ytterste lag
- som adverb:
  ytterst på kanten;
  ytterst ute på neset;
  ytterst hadde han genser
sterkest eller størst mulig
Eksempel
- i den ytterste nød
- som substantiv:
  til det ytterste – til grensen av det mulige, i aller høyeste grad;
  presse seg til det ytterste;
  gjøre sitt ytterste – gjøre sitt beste
- som adverb:
  være ytterst forsiktig, engstelig

Faste uttrykk

den ytterste dag
verdens siste dag;
dommedag (1)

Artikkelside

yngst

adjektiv

Opphav

superlativ av ung; jamfør yngre

Betydning og bruk

som har lavest alder

Eksempel

han er yngst av søskene;
den yngste datteren;
den yngste årsklassen

brukt som substantiv:
- de yngste fikk også slippe til

Faste uttrykk

i yngste laget
litt for ung

Artikkelside

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt verstr, superlativ av ond, vond; jamfør verre

Betydning og bruk

mest ugunstig;

dårligst, minst god;

mest negativ;

mest ubehagelig;

mest utrivelig

Eksempel

den verste dagen i livet;
den verste tørken på mange år;
mitt verste mareritt;
det gikk verst på tyskprøven;
det blir verst for deg selv;
Jon var verst av alle

brukt som substantiv:
- det verste gjenstår;
- det er det verste jeg har hørt!
- det var det verste du kunne ha sagt;
- frykte det verste og håpe det beste

Faste uttrykk

i verste fall
dersom det mest ugunstige hender
i verste fall må vi flytte herfra
ikke så verst
- ganske bra
  konserten ble ikke så verst
- ikke lite;
  ganske, temmelig
  de var ikke så verst fornøyd med innsatsen
som verst
på det mest intense;
i høyeste grad
når det stormer som verst
verre enn verst
svært ille

Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

superlativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin (gradus) superlativus ‘den høgaste (grada)'

Tyding og bruk

i grammatikk: høgaste grad (, 3) ved gradbøying av adjektiv og adverb;

jamfør positiv ( og komparativ (

Døme

'rikast' er superlativ av 'rik'

Artikkelside

superlativ 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som superlativ (

Tyding og bruk

sterkt (rosande) ord eller uttrykk

Døme

kritikarane tok fram superlativa

Artikkelside

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang og mange; jamfør komparativ fleire

Tyding og bruk

som det er mest av i tal;

mest talrik

Døme

kandidaten som fekk flest røyster;
dei fleste land

brukt som substantiv
- dei fleste har det slik

Faste uttrykk

flest mogleg
så mange som mogleg
folk flest
folk i det heile;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode;
musikk for folk flest

Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

meir enn éin;
mange, ein heil del;
nokre
Døme
- spørsmålet har fleire sider;
- kunne fleire språk;
- hende fleire gonger;
- i fleire år;
- fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
meir talrik
Døme
- fleire kvinner enn menn;
- fleire bøker enn eg har råd til;
- dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg;
enda nokre;
enda meir
Døme
- fleire enn eg;
- få fleire ark!
- brukt som substantiv
  somme klappa og fleire jubla;
  stadig fleire meiner dette;
  fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
forkorta mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
forkorta ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

Artikkelside

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

som tek lang tid;
langsam (1), trå (2, 1), treg (2)
Døme
- seine rørsler;
- ho er ein sein lesar;
- leksikografi er eit seint arbeid
- brukt som adverb:
  han går seint opp trappa;
  moderniseringa går seint
som lèt vente på seg;
som skjer lenger inn i framtida enn venta
Døme
- vere ein halv time for sein;
- ho åt sein middag;
- påska er sein i år
- brukt som adverb:
  han kjem for seint på skulen;
  eg står seint opp om lørdagen
som krev lang veksetid
Døme
- desse potetene er seine;
- seine pærer
som skjer etter noko anna i tid;
som skjer mot slutten av ein periode
Døme
- ei sein kveldsstund;
- i sein mellomalder
- brukt som adverb:
  seint på kvelden
brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
som har skjedd nyleg
Døme
- ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
- dei seinare åra har utviklinga betra seg
- brukt som adverb:
  seinare i dag;
  ti år seinare;
  eg kom seinare enn planlagt
brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
sist
Døme
- dei seinaste åra har staden forandra seg;
- den seinaste målinga viser klar betring
brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
med siste frist
Døme
- svaret kjem seinast etter tre veker;
- oppgåva må vere inne seinast fredag

Faste uttrykk

før eller seinare
på eit eller anna tidspunkt
vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
ikkje vere sein om
vere snar til
ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
noko ein seint vil gløyme
som ein aldri kjem til å gløyme
denne festen var noko eg seint vil gløyme;
ei oppleving dei seint vil gløyme
sein i vendinga
som reagerer eller rører seg langsomt;
treg (2)
spelaren er for sein i vendinga;
ho var ikkje sein i vendinga
seint og tidleg
støtt og stendig;
jamt og ofte

Artikkelside

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Tyding og bruk

som ikkje er avhengig av noko anna;
vilkårslaus;
fullstendig
Døme
- eit absolutt krav;
- absolutt einevelde
brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
Døme
- gjelde absolutt;
- ho ville absolutt reise
- brukt forsterkande:
  absolutt ikkje

Faste uttrykk

absolutt fleirtal
over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val;
til skilnad frå kvalifisert fleirtal og simpelt fleirtal
absolutt gehør
det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
absolutt komparativ
komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
absolutt musikk
musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
motsett programmusikk
absolutt nullpunkt
lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
absolutt superlativ
superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
absolutt temperatur
temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
absolutt veto
rett til å stanse vedtak

Artikkelside

yngst

adjektiv

Opphav

superlativ av ung; jamfør yngre

Tyding og bruk

som har lågast alder

Døme

ho er yngst av syskena;
den yngste sonen;
den yngste årsklassa

brukt som substantiv:
- dei yngste i gruppa

Faste uttrykk

i yngste laget
litt for ung

Artikkelside

snarast

adverb

Opphav

superlativ av snart

Tyding og bruk

fort, kjapt

Døme

vi må fremje saka snarast;
snarast mogleg

Faste uttrykk

som snarast
ei kort stund;
i forbifarten;
kjapt
ta ein tur til byen som snarast

Artikkelside

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt verstr, superlativ av vond; jamfør verre

Tyding og bruk

mest ugunstig;

dårlegast, minst god;

mest negativ;

mest ubehageleg;

mest utriveleg

Døme

det verste sjokket;
dei verste dagane eg har opplevd;
det verste regnet er over;
verst var klimaet på øya;
det gjekk verst på kjemiprøva;
det blir verst for deg sjølv;
Nils var verst av alle

brukt som substantiv:
- det verste står att;
- det er det verste eg har høyrt!
- det var det verste du kunne ha gjort

Faste uttrykk

i verste fall
dersom det mest ugunstige hender
i verste fall kan trea døy
ikkje så verst
- etter måten bra
  framsyninga vart ikkje så verst
- ikkje lite;
  ganske, nokså
  det er ikkje så verst kjekt å spele gitar
som verst
på det mest intense;
i høgaste grad
når uvêret herjar som verst
verre enn verst
svært ille

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær, motsett liten
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk, familie
- som uttrykk for redsle eller undring:
  gjere store auge
- brei
  eit stort smil
- god, varm
  ha eit stort hjarte
- i musikk:
  den store oktaven – oktaven nedanfor den vesle oktaven
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- selje, kjøpe i stort;
- gjere nokon ei stor teneste
- vesentleg, viktig
  eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
  det store spørsmålet er ...;
  dra opp dei store linjene;
  i store drag;
  ei stor glede, sorg
- høg (1
  (ikkje) ha store tankar om noko(n)
- sterk
  bruke store ord
- ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
  kor stor vart fangsten?
  huset er 104 m² stort
- som adverb
  glede seg stort over, til noko;
  dominere stort
- med nekting
  ikkje ete stort;
  ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
  ho kan ikkje vere stort over 20 år
- i komparativ
  arbeide for større rettferd
- absolutt komparativ: heller dryg
  ein større lekkasje;
  det var ikkje noko større med snø
- i superlativ
  med største glede
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
- dugande, vidkjend
  ho har vorte ein stor forskar;
  ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
  det blir nok noko stort av henne
- ovmodig
  bli, vere stor på det
fin, flott (3
Døme
- (ikkje) vere stort van;
- halde ein stor middag, eit stort selskap
- ikkje småleg
  vere stor nok til å vedgå ein feil;
  sjå stort på det
- ordentleg, retteleg
  du er ein stor tosk, ein stor unge
- full, heil (1
  den store kjærleiken
- fullstendig
  det store tomrommet
- i utrop:
  du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
store og små
vaksne og barn
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

superlativ 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

superlativ 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

flest

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

flere, fler

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sen 3III, sein

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

absolutt superlativ

Betydning og bruk

snarest

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

ytterst

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

yngst

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

verst 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 56 oppslagsord

superlativ 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

superlativ 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

flest

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

fleire

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

sein

Opphav

Tyding og bruk

superlativ 1

superlativ 2

sen 3, sein

verst 2

superlativ 1

superlativ 2

absolutt 2

verst 2