Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

substans

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘det som står under, bærer noe’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det konstante, som en antar ligger bak fenomenenes ytre egenskaper og forandringer;
    indre vesen, kjerne
  2. stoff, materie
    Eksempel
    • en kjemisk substans;
    • en gjenstand av en ubestemmelig substans
Artikkelside

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘deig, klump’; av gresk maza ‘meldeig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

  1. (formløst) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noe
    Eksempel
    • en glødende masse;
    • kjøre vekk masse fra tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram;
    til forskjell fra vekt (1)
    Eksempel
    • treg masse;
    • tung masse
  3. stor mengde;
    svært mye
    Eksempel
    • det kom masse folk på festen;
    • hun tjente masse penger på salget;
    • vi fikk masse bry med ham
  4. særlig i bestemt form: folk flest;
    de brede lag av folket
    Eksempel
    • den store masse;
    • lederne har liten kontakt med massene

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon
Artikkelside

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
    • la oss ta tyren ved hornene!
    • hvis vi ikke tar oksen ved hornene, vil problemet øke
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

ord som refererer til skapninger, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall, og ord som blir brukt som navn på personer, dyr, steder, institusjoner og annet (skrevet med stor forbokstav);
Eksempel
  • ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver
Artikkelside

slagordpreget, slagordprega, slagordspreget, slagordsprega

adjektiv

Betydning og bruk

preget av enkle slagord, men ofte uten faktisk substans
Eksempel
  • en slagordpreget og lite nyansert diskusjon
Artikkelside

lymfevev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

substans av bindevev og hvite blodceller som fins i lymfeknutene og andre organer som er viktige for immunforsvaret
Artikkelside

stoff

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og, gammelfransk opphavlig kanskje; fra gresk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er (et) nydelig stoff i den dressen;
    • kjøpe stoff til ny anorakk;
    • kjolestoff
  2. Eksempel
    • brennbare stoffer;
    • kjemiske stoffer;
    • råstoff, grunnstoff
  3. Eksempel
    • det er godt stoff i den gutten
  4. Eksempel
    • ha stoff til flere romaner, avisartikler;
    • nyhetsstoff
  5. bunnstoff til fartøy
  6. narkotisk middel
    Eksempel
    • gå på stoff;
    • (mis)bruke stoff
Artikkelside

beinsubstans, bensubstans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

kjerneløs, kjernelaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten kjerne
    Eksempel
    • en kjerneløs eggcelle
  2. i overført betydning: innholdsløs;
    Eksempel
    • en kjerneløs politisk værhane
Artikkelside

humusinnhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mengde av organisk substans i jorda uttrykt i vektprosent
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

substans

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘det som står under, ber noko’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det verkelege, konstante;
    indre vesen, kjerne, grunnhått i ein ting
  2. emne, materie, stoff
    Døme
    • kjemisk substans;
    • ein ting med diffus substans
Artikkelside

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin massa ‘deig, klump’; av gresk maza ‘mjøldeig’, av massein ‘kna’

Tyding og bruk

  1. (formlaust) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noko
    Døme
    • ein glødande masse;
    • køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram;
    til skilnad frå vekt (1)
    Døme
    • ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
  3. stor mengd;
    svært mykje
    Døme
    • det var masse folk på festen;
    • vi fekk ein masse fisk;
    • firmaet tente masse pengar
  4. særleg i bunden form: folk flest;
    dei breie laga av folket
    Døme
    • leiarane har lite kontakt med massane

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon
Artikkelside

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
    • lat oss ta tyren ved horna!
    • dei tok oksen ved horna
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

ord som refererer til skapningar, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal, og ord brukt som namn på personar, dyr, stader, institusjonar og anna (skrive med stor førebokstav);
Døme
  • ord som ‘hest’, ‘stein’, ‘kjærleik’, ‘skriking’ og ‘Kari’ er substantiv
Artikkelside

slagordprega, slagordsprega

adjektiv

Tyding og bruk

prega av enkle slagord, men ofte utan faktisk substans
Døme
  • partiprogrammet var slagordprega og lite nyansert
Artikkelside

emne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt efni; same opphav som evne (1

Tyding og bruk

  1. naturleg eller grovt utforma stykke til å lage noko av;
    Døme
    • del deigen opp i høvelege emne til flatbrødleivar;
    • ho øksa emne til ei skei
  2. fysisk materiale;
    Døme
    • faste emne;
    • vatn er eit flytande emne
  3. sak som ein tek for seg;
    del av eit fag
    Døme
    • eit viktig emne;
    • drøfte eit emne;
    • saka vart eit emne for debatt;
    • ta munnleg eksamen i emnet
  4. det som noko utviklar seg av;
    Døme
    • dette er emne til noko stort
  5. person som er eigna eller etla til å bli noko særskilt
    Døme
    • han er eit godt emne
Artikkelside

humusinnhald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mengd av organisk substans i jorda uttrykt i vektprosent
Artikkelside

grjot

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt grjót; samanheng med gryte (1 og graut

Tyding og bruk

  1. (slag av) stein
    Døme
    • det er godt grjot i kverna
  2. Døme
    • det er godt grjot i han
Artikkelside

kjernelaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan kjerne
    Døme
    • ei kjernelaus eggcelle
  2. i overført tyding: utan innhald, utan substans (1)
Artikkelside

patogen 2

adjektiv

Opphav

av gresk pathos ‘pine’ og -gen (2

Tyding og bruk

Døme
  • ein patogen substans
Artikkelside
Side 1 av 2