Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

stupe

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i været’

Betydning og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) (med hodet foran)
    Eksempel
    • kaste klærne og stupe i sjøen;
    • stupe fra timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
  2. falle framover
    Eksempel
    • stupe så lang en er
  3. segne fordi en er utslitt
    Eksempel
    • drive på til en stuper
  4. gå rett ned i
    Eksempel
    • fjellet stupte rett i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    slå kollbøtte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • vil en bli musiker, må ikke være redd for å stupe uti det
Artikkelside

stupe uti

Betydning og bruk

våge å begynne med;
Se: stupe
Eksempel
  • vil en bli musiker, må ikke være redd for å stupe uti det
Artikkelside

hodekråke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Faste uttrykk

Artikkelside

støpe, støype

verb

Opphav

norrønt steypa, kausativ til stupe

Betydning og bruk

  1. la flytende masse størkne i en form
    Eksempel
    • støpe knapper, kuler, lys;
    • støpe vegger, kjellergolv (av betong)
    • i overført betydning:
      • dressen sitter som støpt;
      • stoffet må støpes om i en dramatisk form;
      • støpe alle i samme form – ensrette
  2. sette inn på riktig plass
    Eksempel
    • materialet er støpt inn – satt på plass, for eksempel i et arkiv
Artikkelside

kråke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt kráka

Betydning og bruk

  1. stor svart og grå fugl som hører til kråkefamilien;
    Corvus cornix
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: masete, plagsom person

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    slå kollbøtte (1)
Artikkelside

stupebasseng

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

basseng med vann som er dypt nok til å stupe (1) i fra stupebrett
Artikkelside

stuping

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å stupe (1)
Eksempel
  • lære svømming og stuping
Artikkelside

staup 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staup, av stupe

Betydning og bruk

lite, dypt søkk eller hull i vei, skiløype eller lignende
Eksempel
  • det var dype staup og brå svinger i løypa
Artikkelside

stupe kråke

Betydning og bruk

rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
Sjå: kråke, stupe
Artikkelside

stupende

adverb

Opphav

av stupe

Betydning og bruk

brukt forsterkende: svært
Eksempel
  • stupende bratt;
  • stupende mørkt;
  • være stupende trett
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) (med hovudet føre)
    Døme
    • kaste kleda og stupe i sjøen;
    • stupe frå timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
  2. falle framover
    Døme
    • stupe så lang ein er
  3. segne fordi ein er utsliten
    Døme
    • drive på til ein stuper
  4. gå rett ned i
    Døme
    • fjellet stupte i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbytte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • han tok over butikken og stupte uti det
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt vekt, frå lågtysk; av vege (2

Tyding og bruk

  1. i fysikk: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med;
    Døme
    • selje fisk, høy etter vekt;
    • mjølsekken held ikkje vekta – er for lett;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikeleg;
    • gå opp, ned i vekt
    • i overført tyding:
      • stupe under vekta av ansvaret
  2. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  3. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
    • idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
      • lyfte vekter
  4. reiskap (apparat, instrument) til å vege (2 med
    Døme
    • leggje, vege noko på vekta
  5. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  6. i idrett: vektklasse i boksing

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside

tonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tone (2 og -em; etter mønster av fonem

Tyding og bruk

tonegang, ordtone (i norsk og svensk) som skil elles like ord(grupper) frå kvarandre
Døme
  • stupet blir uttalt med tonem 1;
  • stupe blir uttalt med tonem 2
Artikkelside

støype

støypa

verb

Opphav

norrønt steypa; kausativ til stupe

Tyding og bruk

  1. la flytande masse storkne i ei form
    Døme
    • støype knappar, kuler, lys;
    • støype ein mur, eit golv (i betong)
    • i overført tyding:
      • dressen sit som støypt – passar svært godt;
      • stoffet må støypast om i ei dramatisk form
  2. setje inn på rett plass
    Døme
    • støype det nye tilfanget inn i samlinga
Artikkelside

kråke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kráka

Tyding og bruk

  1. stor svart og grå fugl som høyrer til kråkefamilien;
    Corvus cornix
  2. brukt som etterledd i samansetningar: masete, plagsam person

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbytte (1)
Artikkelside

klede 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klæði

Tyding og bruk

(sett av) klesplagg som ein bruker på kroppen;
Døme
  • ferdigsydde klede;
  • nye klede;
  • vaske klede

Faste uttrykk

  • kaste kleda
    kle seg (nesten) naken
    • kaste kleda og stupe uti sjøen
  • klede skaper folk
    ein vurderer menneske også ut frå påklednaden deira
  • kome seg i kleda
    stå opp og kle på seg
Artikkelside

hovudkråke

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

Artikkelside

stuping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stupe (1)
Døme
  • lære symjing og stuping
Artikkelside

stupe uti

Tyding og bruk

våge å begynne med;
Sjå: stupe
Døme
  • han tok over butikken og stupte uti det
Artikkelside

stupe kråke

Tyding og bruk

rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
Sjå: kråke, stupe
Artikkelside
Side 1 av 2