Bokmålsordboka
tombola
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tombola | tombolaen | tombolaer | tombolaene |
Opphav
fra italiensk tombolare ‘tumle rundt, stupe kråke’Betydning og bruk
- lotteri der en trekker lodd fra en bevegelig trommel og får gevinsten straks dersom en vinner
- i overført betydning: noe med tilfeldig, uvisst utfall;
Eksempel
- det er ren tombola