Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

strupe 2

verb

Betydning og bruk

  1. kvele ved strupetak
  2. minske tilførsel av luft, gass, væske i maskin, motor, bruke choke (1
    Eksempel
    • strupe motoren

strupe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt str(j)úpi

Betydning og bruk

  1. forreste delen av halsen
    Eksempel
    • fly i strupen på en
  2. øverste delen av luft- og spiserøret
    Eksempel
    • det kom noen rare lyder fra strupen

Faste uttrykk

  • fukte strupen
    drikke
  • sette kniven på strupen
    gi (noen) et ultimatum

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hodet og resten av kroppen
    Eksempel
    • strekke hals for å se bedre;
    • legge armene om halsen på noen;
    • kaste seg om halsen på noen;
    • falle hverandre om halsen
  2. Eksempel
    • fukte halsen;
    • sette noe i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekke halsen
    Eksempel
    • skjorta er for trang i halsen;
    • en genser med høy hals;
    • ta på seg en hals før en går ut i kulda
  4. smalnende del som ligner en hals (1);
    smalt parti, for eksempel i landskap
    Eksempel
    • halsen på en gitar
  5. smalnende del fram mot forstavnen på en båt;
    jamfør båthals (1)
    Eksempel
    • sitte framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) forreste nedre hjørne på seil
    Eksempel
    • ligge for babords halser
  7. brukt nedsettende som etterledd i sammensetninger: uvøren person

Faste uttrykk

  • få/ha opp i halsen
    være lei av;
    ha fått nok av noe eller noen
    • jeg har fått jobben helt opp i halsen;
    • de har journalistene opp i halsen
  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • gi hals
    • om hund: gjø
    • kaste opp
  • hals over hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • kors på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • de gikk løs på oppgaven med krum hals
  • over hals og hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • de er fotballfans på sin hals
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
  • vri halsen om på
    gjøre det av med noen med vold;
    drepe
    • hvis du ikke gir deg, vrir jeg halsen om på deg!

rødstrupe, raudstrupe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten spurvefugl med gulrød farge på bryst og strupe;
Erithacus rubecula

rødkjelk, raudkjelk

substantiv hankjønn

Opphav

sisteleddet av tysk Kehlchen ‘liten strupe’

Betydning og bruk

laryngal 2

adjektiv

Opphav

av gresk larynx, genitiv laryngos, ‘svelg, strupe(hode)'

Betydning og bruk

om språklyd: som dannes i strupehodet

kverk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kverk ‘strupe’

Betydning og bruk

innvendig side av hals eller strupe

Faste uttrykk

  • ta kverken på
    ta livet av
    • ta kverken på bakteriene;
    • prat om visjoner og verdier kan ta kverken på arbeidslysten

kniven på strupen

Betydning og bruk

trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe;
Eksempel
  • han har kniven på strupen;
  • hun fikk kniven på strupen;
  • laget spilte med kniven på strupen;
  • nå er det kniven på strupen for dem

jaktfalk

substantiv hankjønn

Opphav

av jakt (2

Betydning og bruk

fugl i falkefamilien med lys grå overside, hvit strupe og gråhvit underside med mørkebrune flekker;
Falco rusticolus

fukte strupen

Betydning og bruk

drikke;
Se: strupe

Nynorskordboka 19 oppslagsord

strupe 2

strupa

verb

Tyding og bruk

  1. klemme, knipe, trykkje i hop;
    ta strupetak, strype, strøype
  2. minke tilførsla av luft, gass, væske i ein maskin, motor;
    Døme
    • strupe motoren

strupe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt str(j)úpi

Tyding og bruk

  1. fremre del av halsen
    Døme
    • flyge i strupen på ein
    • øvste del av luft- og matrøyret
      • det kom nokre rare lydar frå strupen
  2. smal opning

Faste uttrykk

  • fukte strupen
    drikke (litt)
  • setje kniven på strupen
    gje ein siste frist, varsel

raudstrupe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten sporvefugl med gulraud farge på bryst og strupe;
Erithacus rubecula

raudkjelk

substantiv hankjønn

Opphav

sisteleddet av tysk Kehlchen ‘liten strupe’

Tyding og bruk

isfugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Eisvogel, omlaging av gammalhøgtysk isarnovogel, samanheng med tysk Eisen ‘jern’; jamfør isenkram

Tyding og bruk

grøn og blå fugl med rustraud underside, kvit strupe, stutte venger og langt nebb;
Alcedo atthis

laryngal 2

adjektiv

Opphav

av gresk larynx, genitiv laryngos, ‘svelg, strupe(hovud)'

Tyding og bruk

om språklyd: som blir laga i strupehovudet

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
    Døme
    • strekkje hals for å sjå betre;
    • leggje armane om halsen på nokon;
    • kaste seg om halsen på nokon
  2. Døme
    • ha trong hals;
    • fukte halsen;
    • få noko i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekkje halsen
    Døme
    • skjorta er litt vid i halsen;
    • genser med høg hals;
    • ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
  4. smalnande del som minner om ein hals (1);
    smalt parti, til dømes om landskap
    Døme
    • halsen på ein gitar
  5. smalnande del fram mot stamnen på ein båt; jamfør båthals
    Døme
    • sitje framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
    Døme
    • liggje for babords halsar
  7. brukt nedsetjande som etterledd i samansetningar: uvørden person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • få/ha opp i halsen
    vere lei av;
    ha fått nok av noko eller nokon
    • eg har fått dei langt opp i halsen
  • gje hals
    • om hund: gøy
    • kaste opp
  • hals over hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • kross på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • vi gjekk laus på problemet med krum hals
  • over hals og hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • dei er fotballfans på sin hals
  • setje latteren i halsen
    brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
  • vri halsen om på
    gjere det av med nokon;
    drepe
    • viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!

kverk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kverk ‘strupe’

Tyding og bruk

innvendig side av hals eller strupe;
gjelle på fisk
Døme
  • ta ut kverken

Faste uttrykk

  • ta kverken på
    ta livet av

jaktfalk

substantiv hankjønn

Opphav

av jakt (2

Tyding og bruk

fugl i falkefamilien med lys grå overside, kvit strupe og gråkvit underside med mørkebrune flekker;
Falco rusticolus

fukte strupen

Tyding og bruk

drikke (litt);
Sjå: strupe