Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
70 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

stiv

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk
    Eksempel
    • skiene var altfor stive;
    • en bil med stive fjærer;
    • harde og stive støvler;
    • stiv perm, snipp;
    • stivt, strittende hår;
    • ha et stivt bein
  2. Eksempel
    • føre seg stivt;
    • hilse litt stivt;
    • et stivt smil
  3. Eksempel
    • være stri og stiv
  4. Eksempel
    • (ikke) være stiv i engelsk
  5. Eksempel
    • holde stive priser
    • hard, kraftig
      • blåse stivt;
      • stiv kuling
    • hel og full
      • sitte i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss
Artikkelside

stake seg

Betydning og bruk

Se: stake
  1. skyve seg framover med skistavene
    Eksempel
    • skiløperen staket seg opp på pallplass
  2. stavre eller stolpre seg fram med stokk;
    gå stivt, tungt og seint
    Eksempel
    • det var så vidt han staket seg over golvet
Artikkelside

stake 2

verb

Betydning og bruk

  1. merke vei, sti eller lignende ved å sette opp staker eller lignende
  2. åpne en trang passasje med bøyelig stang, stålfjær eller lignende
    Eksempel
    • stake opp en kloakkledning
  3. skyve fram (med stake eller skistaver)
    Eksempel
    • stake en elvebåt;
    • skiløperen staket oppover bakken

Faste uttrykk

  • stake ut/opp
    • sette opp staker for å markere vei, sti eller lignende
    • bestemme hva en skal gjøre;
      planlegge
      • kommunestyret har staket ut en ny kurs;
      • vi staket oss ut en ny politisk retning
  • stake seg
    • skyve seg framover med skistavene
      • skiløperen staket seg opp på pallplass
    • stavre eller stolpre seg fram med stokk;
      gå stivt, tungt og seint
      • det var så vidt han staket seg over golvet
Artikkelside

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt lýsistaki ‘lysestake’, opphav ‘noe stivt og fast’

Betydning og bruk

  1. lang, rett stang brukt til merke, redskap og lignende
    Eksempel
    • merke en vei med staker;
    • skyve ut båten med en stake
  2. stang brukt som sjømerke
    Eksempel
    • innseilingen var merket med staker
  3. Eksempel
    • sette lyset i staken
  4. lang, mager person
    Eksempel
    • foran meg stod en stake av en kar
Artikkelside

papp 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som papp (2 , opprinnelig om den vellingen som papir og papp lages av

Betydning og bruk

  1. tykt og stivt papir;
    Eksempel
    • en eske av papp;
    • kan du ta med pappen i gjenvinningen?
  2. i bestemt form entall: hodet
    Eksempel
    • han tenkte så det knaket i pappen

Faste uttrykk

  • rød i pappen
    rød og varm i ansiktet av sinne, skam eller lignende
    • han ble helt rød i pappen da han fikk skylden;
    • hun var rød i pappen etter kampen
  • tett/tjukk i pappen
    dum, teit
    • du skal være ganske tjukk i pappen for å overse dette;
    • han er ikke helt tett i pappen
Artikkelside

stål 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stál, opprinnelig ‘noe stivt og hardt’, beslektet med stag

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for jernlegeringer en kan smi (1)
    Eksempel
    • rustfritt stål;
    • en økseegg er av stål;
    • bærebjelker av stål
  2. del av gjenstand eller redskap av stål (2, 1);
    jamfør skøytestål
  3. penger, gryn (4)

Faste uttrykk

  • bløtt/mykt stål
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • vilje av stål
    sterk vilje
    • en gutt med vilje av stål;
    • hun har vilje av stål
Artikkelside

stykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stykki; beslektet med stokk (1

Betydning og bruk

  1. stump, bit, avskåret del
    Eksempel
    • bryte av et stykke sjokolade;
    • gå i stykker – i knas, i filler;
    • rive i stumper og stykker;
    • skjære et stykke av kaka;
    • et stykke smørbrød
    • del, parti
      • lese et stykke av en bok;
      • et stykke av åkeren
  2. eksemplar, forkorting stk.;
    Eksempel
    • arvestykke;
    • eplene koster 2 kr stykket;
    • kjøpe fire stykker av hvert slag;
    • det kommer fem stykker til middag
  3. Eksempel
    • følge en et stykke (på vei);
    • hytta lå et stykke fra sjøen
  4. Eksempel
    • skrive et stykke i avisen
  5. kunstnerisk arbeid
    Eksempel
    • et stykke av Ibsen;
    • kinostykke;
    • spille stykker av Grieg
  6. ytelse, arbeidsoppgave
    Eksempel
    • et godt stykke arbeid;
    • et glimrende stykke teaterkunst;
    • et stivt stykke – frekk, drøy opptreden;
    • prøvestykke, svennestykke, mesterstykke, regnestykke
    • bedrift
      • karsstykke, kunststykke;
      • i det stykket er de like – på det punktet

Faste uttrykk

  • når det kommer til stykket
    når det virkelig gjelder
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alen av samme stykke
    to av samme (dårlige) slag
Artikkelside

stirre

verb

Opphav

norrønt stíra

Betydning og bruk

se (stivt), glo;
jamfør nistirre
Eksempel
  • hva er det du stirrer så på?
  • stirre tankefullt framfor seg;
  • stirre lengselsfullt etter noe(n)
Artikkelside

bust

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bu(r)st

Betydning og bruk

  1. stritt og stivt hår, særlig på dyr
    Eksempel
    • en hund med raggete bust;
    • ribben hadde små rester av bust i svoren
  2. del av børste, kost eller lignende som består av stive hår eller lignende materiale
    Eksempel
    • en børste med stiv bust;
    • en filbørste med bust av fin ståltråd;
    • dørmatte med bust

Faste uttrykk

  • reise bust
    • om dyr: reise hårene på nakke og rygg som tegn på sinne
    • om person: bli sint;
      gjøre motstand
  • så busta fyker
    med stor intensitet;
    på harde livet
    • slåss så busta fyker;
    • de kranglet så busta føyk
Artikkelside

tagl

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tagl

Betydning og bruk

  1. langt og stivt hår i hale på visse dyr, særlig hest
  2. lin som er ferdig til spinning
Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

stiv

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller vanskeleg lèt seg bøye;
    uelastisk, motsett mjuk
    Døme
    • skiene var altfor stive;
    • ein bil med stive fjører;
    • harde og stive sko;
    • ein stiv perm, snipp;
    • stivt, stridt hår;
    • ha ein stiv fot
  2. lite naturleg, ufri;
    Døme
    • vere stiv og keitete;
    • helse litt stivt;
    • eit stivt smil
  3. Døme
    • vere stiv og strid
  4. Døme
    • (ikkje) vere stiv i engelsk
  5. Døme
    • halde stive prisar
    • hard, kraftig
      • blåse stivt;
      • stiv kuling
    • heil og full
      • sitje i to stive timar

Faste uttrykk

  • sjå stivt på
    sjå vedvarande og intenst på
    • ho såg stivt på oss
Artikkelside

stake seg

Tyding og bruk

Sjå: stake
  1. skuve seg framover med skistavar
    Døme
    • skiløparen staka seg inn på andreplass
  2. gå stivt, tungt og seint;
    stave eller stolpre seg fram med stav
    Døme
    • det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside

stake 2

staka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (1

Tyding og bruk

  1. merke veg, sti eller liknande med å setje opp stakar eller liknande
  2. opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
    Døme
    • stake opp ei kloakkleidning
  3. skuve fram (med stake eller skistavar)
    Døme
    • stake ein elvebåt;
    • skiløparen staka oppover bakken

Faste uttrykk

  • stake ut/opp
    • setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
    • bestemme kva ein skal gjere;
      planleggje
      • regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
      • vi staka oss opp ei ny retning
  • stake seg
    • skuve seg framover med skistavar
      • skiløparen staka seg inn på andreplass
    • gå stivt, tungt og seint;
      stave eller stolpre seg fram med stav
      • det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sisteleddet i norrønt lýsistaki; opphavleg ‘noko stivt og fast’

Tyding og bruk

  1. lang, rett stong brukt til merke, reiskap og liknande;
    Døme
    • merkje ein veg med stakar;
    • skuve ut båten med ein stake
  2. stang brukt som sjømerke
    Døme
    • innseglinga var merkt med stakar
  3. Døme
    • setje lyset i staken
  4. lang, mager person
    Døme
    • kven er den staken der?
Artikkelside

papp 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; opphavleg av latin pappare ‘ete’

Tyding og bruk

  1. tjukt og stivt papirprodukt;
    Døme
    • ei eske av papp;
    • brett pappen før du kastar han
  2. i bunden form eintall: hovudet
    Døme
    • ingenting går inn i pappen hennar

Faste uttrykk

  • raud i pappen
    raud og varm i andletet av sinne, skam eller liknande
    • ho vart raud i pappen da dei skulda henne for underslag;
    • han var raud i pappen da han opna døra
  • tett/tjukk i pappen
    dum, teit
    • er du heilt tett i pappen?
    • han var litt tjukk i pappen
Artikkelside

tjukningsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

middel (1 brukt for å gjere matvare, væske eller liknande fastare eller seigare;
Døme
  • stivt syltetøy får du ved å tilsetje tjukningsmiddel
Artikkelside

stål 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stál, opphavleg ‘noko stivt og hardt’; samanheng med stag

Tyding og bruk

  1. samnemning for jernlegeringar som ein kan smi (1)
    Døme
    • rustfritt stål;
    • ei øksegg er av stål;
    • berebjelkar av stål
  2. del av gjenstand eller reiskap av stål (2, 1);
    jamfør skeisestål
    Døme
    • skifte stålet i dreiebenken
  3. pengar, gryn (5)

Faste uttrykk

  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • mjukt stål
  • vilje av stål
    sterk vilje
    • ein gut med vilje av stål;
    • ho har vilje av stål
Artikkelside

stire

stira

verb

Opphav

norrønt stíra

Tyding og bruk

sjå stivt og lenge på noko;
Døme
  • stire lengtande etter noko;
  • stire tankefullt framfor seg;
  • kva er det du stirer slik på?
Artikkelside

bust

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bu(r)st

Tyding og bruk

  1. stridt og stivt hår;
    grovt hår på dyr
    Døme
    • slaktaren skrapar bust av griseskrotten
  2. del av børste, kost eller liknande som består av stive hår eller liknande materiale
    Døme
    • ein tannbørste med mjuk bust;
    • dørmatte med bust

Faste uttrykk

  • reise bust
    • om dyr: reise håra på nakke og rygg som teikn på sinne
    • om person: bli harm;
      gjere motstand
  • så busta fyk
    med stor intensitet;
    på harde livet
    • slåst så busta fyk;
    • dei kranglar så busta fyk
Artikkelside

tagl

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tagl

Tyding og bruk

  1. langt og stivt hår i hale på visse dyr, særleg hest
  2. lange trevlar av lin som er ferdig til spinning
Artikkelside
Side 1 av 4