Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 112 oppslagsord

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

motsatt liten;
svær, av betydelig omfang
Eksempel
- en stor flokk, familie;
- gjøre store øyne – av forundring, redsel og lignende;
- et stort hjerte – godt, varmt;
- et stort smil – bredt;
- de største landene i verden;
- i de større kommunene – temmelig store;
- en stor by;
- være stor for alderen;
- vokse seg stor og sterk;
- store hus
- som substantiv:
betydelig, omfattende
Eksempel
- gjøre noen en stor tjeneste;
- subst: kjøpe inn i stort;
- i stor målestokk;
- en større lekkasje – temmelig stor;
- stor forskjell;
- en stor del av innbyggerne;
- tjene store penger;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- en stor bedrift
- viktig, vesentlig
  bruke store ord – sterke;
  (ikke) ha store tanker om noe(n) – høye;
  med største fornøyelse;
  en stor glede, sorg;
  arbeide for større rettferdighet;
  i store trekk;
  trekke opp de store linjene;
  en stor dag;
  det store spørsmål er...;
  tidens store politiske spørsmål
- som adverb:
  dominere stort;
  glede seg stort over, til noe
- ved angivelse av beløp, mål, vekt:
  hvor stor ble fangsten?
  huset er 104 m² stort;
  et beløp, stort kr 45 000,-
- med nektelse:
  han kan ikke være stort over 20 år;
  ikke se stort annet enn svarte skogen;
  ikke spise stort;
  det var ikke (noe) større med snø
i musikk:
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
- berømt, dyktig
  en av våre største skuespillere;
  det blir nok noe stort av henne;
  en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
flott (4, fin
Eksempel
- holde en stor middag, et stort selskap;
- (ikke) være stort vant
- ikke smålig
  være stor nok til å innrømme en feil;
  se stort på det
- ordentlig, riktig
  du er en stor tosk, en stor unge
- full, hel (1
  i det store og hele;
  det store tomrom;
  den store kjærligheten
- god
  du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

store og små
voksne og barn
store oktav
oktaven over kontraoktav
være stor i kjeften
bruke sterke ord
være stor på det
være kry, overlegen

Artikkelside

størst

adjektiv

Betydning og bruk

superlativ av stor

Artikkelside

selvfølgelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å falle av seg selv, en helt naturlig ting
Eksempel
- utføre noe vanskelig med den største selvfølgelighet
noe alle vet, banal påstand
Eksempel
- artikkelen var full av selvfølgeligheter

Artikkelside

bruddfasthet, brottfasthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

største mekaniske påkjenning et materiale tåler før det brister;

bruddgrense

Artikkelside

brorpart

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

største del av noe

Eksempel

få brorparten av fangsten

Artikkelside

opposisjonsparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

politisk parti som er i opposisjon (2) til sittende regjering;

motsatt regjeringsparti

Eksempel

det største opposisjonspartiet vil ha en ny folkeavstemning

Artikkelside

overhodet

adverb

Opphav

etter tysk überhaupt, opprinnelig om kjøp av hornkveg: ‘samlet, uten å telle etter de enkelte i flokken’

Betydning og bruk

i det hele tatt

Eksempel

han er vår største dikter overhodet;
det kommer overhodet ikke på tale

Artikkelside

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør deklinere

Betydning og bruk

bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
jamfør konjugasjon og komparasjon
Eksempel
- deklinasjon av substantiv i ulike kasus;
- et hunkjønnsord av første deklinasjon
i astronomi: vinkelavstand et himmellegeme har til himmelekvator, målt i grader
Eksempel
- sommersolverv er tidspunktet der sola når sin største nordlige deklinasjon
vinkel mellom den sanne nordretningen og den retningen magnetnålen til et kompass peker;
misvising
Eksempel
- vestlig deklinasjon er når kompassnålen peker vest for den geografiske polen

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

hel, uten unntak;
i fullt omfang
Eksempel
- bruke all fritiden sin på idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldrene;
- det er tydelig for all verden;
- spise opp all maten;
- i all framtid;
- i all evighet;
- all slags folk;
- han forstod ikke alt de sa;
- hun har vært konservativ all sin tid;
- i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
- være lei av alt bråket;
- hvorfor alt dette oppstyret?
- la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
- med all mulig velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til bekymring
hva som helst;
enhver form for
Eksempel
- all mat er ikke like god;
- alle ting fikk større betydning;
- alt håp er ute;
- det går over all forstand
hver eneste;
hver og en
Eksempel
- ikke alle dager er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vært gjort i alle år;
- det er på alle måter et godt tilbud;
- se en sak fra alle sider
- brukt som substantiv:
  alle og enhver;
  alles øyne hvilte på henne;
  alle må registrere seg
brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
det hele;
det eneste
Eksempel
- alt er ikke sagt i denne saken;
- alt var bedre før;
- ikke for alt i verden!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det rareste av alt;
- være med på alt som er gøy;
- musikken betyr alt for ham;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
- vi sprang alt det vi orket;
- de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele;
alt mulig;
jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting ble bedre etterpå;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med;
avhengig av
alt etter forholdene;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all korthet ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadet
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle;
betale én gang for alle

Artikkelside

hovedinntektskilde

substantiv hankjønn

hovedinntektskjelde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

viktigste, største inntektskilde

Eksempel

turistindustrien er hovedinntektskilden i landsbyen

Artikkelside

Nynorskordboka 111 oppslagsord

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær, motsett liten
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk, familie
- som uttrykk for redsle eller undring:
  gjere store auge
- brei
  eit stort smil
- god, varm
  ha eit stort hjarte
- i musikk:
  den store oktaven – oktaven nedanfor den vesle oktaven
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- selje, kjøpe i stort;
- gjere nokon ei stor teneste
- vesentleg, viktig
  eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
  det store spørsmålet er ...;
  dra opp dei store linjene;
  i store drag;
  ei stor glede, sorg
- høg (2
  (ikkje) ha store tankar om noko(n)
- sterk
  bruke store ord
- ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
  kor stor vart fangsten?
  huset er 104 m² stort
- som adverb
  glede seg stort over, til noko;
  dominere stort
- med nekting
  ikkje ete stort;
  ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
  ho kan ikkje vere stort over 20 år
- i komparativ
  arbeide for større rettferd
- absolutt komparativ: heller dryg
  ein større lekkasje;
  det var ikkje noko større med snø
- i superlativ
  med største glede
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
- dugande, vidkjend
  ho har vorte ein stor forskar;
  ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
  det blir nok noko stort av henne
- ovmodig
  bli, vere stor på det
fin, flott (3
Døme
- (ikkje) vere stort van;
- halde ein stor middag, eit stort selskap
- ikkje småleg
  vere stor nok til å vedgå ein feil;
  sjå stort på det
- ordentleg, retteleg
  du er ein stor tosk, ein stor unge
- full, heil (1
  den store kjærleiken
- fullstendig
  det store tomrommet
- i utrop:
  du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

i det store og heile
jamt over, generelt
store og små
vaksne og barn
vere stor i kjeften
òg: bruke sterke ord, vere sleivet i kjeften, skrøyten

Artikkelside

brorpart

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

største del av noko

Døme

få brorparten av potten

Artikkelside

brotfastleik, brottfastleik

substantiv hankjønn

Opphav

av brot

Tyding og bruk

største mekaniske påkjenning eit materiale toler før det brest;

brotstyrke

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

heil, utan unntak;
i fullt omfang
Døme
- bruke all fritida til idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldra;
- det er tydeleg for all verda;
- ete opp all maten;
- i all framtid;
- all slags folk;
- han forstod ikkje alt dei sa;
- ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
- vere lei av alt bråket;
- kvifor alt dette oppstyret?
- lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
- med all mogleg velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til å nekte
kva som helst;
kvar einaste form for
Døme
- all mat er ikkje like god;
- alle ting – allting;
- all von er ute;
- det går over all forstand;
- over all forventing
kvar einaste;
kvar og ein
Døme
- ein gong for alle;
- ikkje alle dagar er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vore gjort i alle år;
- det er eit godt tilbod på alle måtar;
- sjå ei sak frå alle sider
- brukt som substantiv
  alle må registrere seg;
  alle var der
slutt (2, forbi
Døme
- dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
det heile;
det einaste
Døme
- alt er ikkje sagt i denne saka;
- alt var betre før;
- ikkje for alt i verda!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det raraste av alt;
- vere med på alt som er gøy;
- fotballen er alt for henne;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
- kollektivt om folk
  alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
- vi sprang alt det vi orka;
- dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

all igjennom
heilt ut;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile;
alt mogleg; jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting vart slik som dei ønskte seg;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal);
dei som er rekna med
dei kom, alle saman;
kjære alle saman!
alle slag
så mange eller fleire sortar enn ventande;
all slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle;
betale éin gong for alle

Artikkelside

overvegande

adjektiv

Tyding og bruk

som utgjer den største delen;
størst, mest
Døme
- i overvegande grad;
- ein overvegande del av landbrukseigedomane fyller kravet
- brukt som adverb:
  det er overvegande sannsynleg;
  kommentarane var overvegande positive
stort sett, for det meste
Døme
- det er overvegande skredjord i området

Artikkelside

mål 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

storleik, dimensjon eller mengd som er oppmerkt eller uttrykt i visse måleiningar
Døme
- måla er oppgjevne i meter;
- innvendige mål på eit husvære;
- ta mål av nokon til klede
- - augemål
  - flatemål
  - minstemål
  - tverrmål
måleining
Døme
- ohm er eit mål for elektrisk motstand
- - kubikkmål
  - kryddermål
måleining som er sett lik 1000 m²;
dekar
Døme
- tomta er på 0,8 mål
reiskap til å måle med
- - lengdemål
  - litermål
  - metermål
mengd som svarer til eit målekar
Døme
- bruke sju mål kaffi til ein liter vatn;
- eit toppa mål
i matematikk: storleik som går opp i ein annan utan rest
Døme
- 10 er største felles mål for 20 og 30
øvre grense eller merke;
avgrensing
- - flodmål
  - magemål
merke eller område å skyte eller gå til åtak på
Døme
- treffe målet;
- militære mål
område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
Døme
- setje ballen i mål
skåring
Døme
- skåre mål;
- Brann tapte kampen med eitt mål
linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
Døme
- kome i mål på idealtid;
- leie frå start til mål
noko ein arbeider for, strever etter å oppnå;
føremål, plan, meining;
jamfør målsetjing
Døme
- setje seg eit mål;
- vere ved målet;
- målet orsakar måten;
- nå målet om full barnehagedekning
- - ynskemål
stad ein vil nå fram til på ei reise;
endepunkt
Døme
- ei ferd mot ukjent mål
- - reisemål
brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
- - sommarmål
  - åremål
måltid
Døme
- ete tre mål om dagen;
- ete mellom måla;
- kome heim til måls
- - mellommål
mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr eller av ein heil buskap;
ein gongs mjølking;
jamfør kveldsmål (2)
Døme
- kua mjølkar sju liter mjølk i målet

Faste uttrykk

bak mål
fjernt frå all fornuft;
dumt
forslaget er heilt bak mål
gje godt mål
måle rikeleg
halde mål
vere stor nok eller bra nok
tekstane heldt ikkje mål
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte;
han snakkar utan mål og måte
målet er fullt
grensa er nådd
målet heilagar middelet
eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
overdrive
kritikken skaut over mål
stå i mål
vere målvakt
ta mål av nokon
måle nokon med auga;
mønstre (1) nokon
dei tok mål av kvarandre
ta mål av seg
bestemme seg for;
setje seg føre
ho tok mål av seg til noko stort
utan mål og med
utan plan og føremål
vimse rundt utan mål og med
utan mål og meining
utan plan og føremål
skrolle på mobilen utan mål og meining
vegen er målet
prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til

Artikkelside

irritasjonsmoment

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko som valdar, fører til irritasjon

Døme

høg bensinpris er eitt av dei største irritasjonsmomenta i vår tid

Artikkelside

hovudtyngd, hovudtyngde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

største tyngd, vekt;
hovudvekt
Døme
- talaren la hovudtyngda på dei sosiale problema
storpart;
hovudmengd
Døme
- hovudtyngda av folket bur i byar og tettstader

Artikkelside

innsjø

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

relativt stor fordjuping i jordoverflata som er fylt med vatn og utan direkte samband med havet

Døme

Mjøsa er største innsjøen i Noreg

Artikkelside

idrettskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som driv idrett;

jamfør idrettsutøvar

Døme

ho er ei av dei største idrettskvinnene i landet

Artikkelside

Side 1 av 12

Resultat per side: