Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

stø 4, støe

verb

Opphav

norrønt stǿða

Betydning og bruk

Eksempel
  • stø en over golvet;
  • stø seg på rekkverket;
  • stø seg på albuen

stø 3

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt -stǿðr i sammensetning som hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Betydning og bruk

  1. som ikke vakler, fast, sikker
    Eksempel
    • gå, stå støtt;
    • ikke være helt stø på beina;
    • stø som fjell
  2. Eksempel
    • en stø og pålitelig arbeidskar
  3. Eksempel
    • ikke være helt stø i engelsk;
    • være stø på noesikker, viss på
  4. Eksempel
    • en stø bris fra sør;
    • holde stø kurs;
    • en stø tendens
  5. som adverb: alltid, bestandig
    Eksempel
    • støtt var det noe tull;
    • støtt og stadig

Nynorskordboka 10 oppslagsord

støe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -stǿða i samansetningar

Tyding og bruk

underlag under kornbanda i løa;
nedste lag (i ein stapel kornband)

støe 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -stǿði i samansetningar

Tyding og bruk

  1. tett samantrengd mengd
    Døme
    • dei stod i ei støe alle i hop

støe 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt -stǿði i vindstǿði ‘vindstode’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fonnstøe;
    • gardstøe;
    • eg tok meg støe ved brua;
    • ha støet sitt langt frå folk

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. som står fast og godt;
    Døme
    • gå, stå støtt;
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell
  2. Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje skjelv, vinglar
    Døme
    • vere stø på handa, foten
  4. Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på nokosikker, viss
  5. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens
  6. som adverb: alltid, jamt, stadig
    Døme
    • støtt var det noko som skulle gjerast;
    • støtt og stadig

garnstøe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

støe (3, 1) der ein plar setje garn

vêrstøe, verstøe

substantiv inkjekjønn

Opphav

av støe (3

Tyding og bruk

støre 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje samanheng med støe (1

Tyding og bruk

sidestykke i vevstol

stilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte som kropp eller lemer står eller ligg på;
    Døme
    • arbeidsstilling;
    • grunnstilling;
    • liggjande, sitjande stilling;
    • skifte stilling
  2. område der militære styrkar har sett seg fast;
    Døme
    • forsvarsstilling;
    • rykkje fram til nye stillingar
  3. Døme
    • problemstilling;
    • vere i ei økonomisk vanskeleg stilling;
    • ved pause var stillinga 2–1
  4. Døme
    • attåtstilling;
    • lektorstilling;
    • søkje ei ledig stilling;
    • ha ei god, ansvarsfull stilling

Faste uttrykk

  • halde stillinga
    òg: greie seg, halde stand
  • ta stilling til
    oppnå eit grunngjeve standpunkt til (noko)

firmament

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘støe, feste’

Tyding og bruk

atterstøe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stoð f ‘støtte, stolpe’; av støe (2

Tyding og bruk

noko som står att;
bygningsrestar