Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

spikke

verb

Opphav

trolig av spika ‘kløyve, splintre’

Betydning og bruk

skjære (til) med kniv
Eksempel
  • spikke på en trepinne;
  • han spikket en seljefløyte

Faste uttrykk

  • spikke fliser
    pirke på uvesentlige detaljer;
    jamfør flisespikkeri

snitte 2

verb

Betydning og bruk

  1. dele opp eller åpne noe opp med skarpt redskap;
    Eksempel
    • snitte av en brødskive;
    • snitte en pølse i skiver;
    • snitte hull i noe
  2. skjære, spikke til;
    Eksempel
    • snitte ornamenter;
    • snitte barken av et tre
  3. stryke tett (forbi);
    sneie
    Eksempel
    • snitte gatehjørner i full fart

Faste uttrykk

  • snitte av
    skjære eller kutte slik at noe løsner
    • snitte av teipen på pakken
  • snitte opp
    sprette eller skjære opp;
    åpne
    • snitte opp en pose

telgje

verb

Opphav

norrønt telgje

Betydning og bruk

hogge, spikke eller forme til noe med øks eller kniv
Eksempel
  • telgje et økseskaft;
  • hun telgjet til lekesoldater;
  • telgje med øks

telging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det hogge, spikke eller skjære til noe med øks eller kniv;
det å telgje

hov 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hófr

Betydning og bruk

tykk, fast horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos hovdyr
Eksempel
  • neshorn har også hover;
  • han havnet under hovene på hesten;
  • spikke hovene på en hest

Faste uttrykk

spikke fliser

Betydning og bruk

pirke på uvesentlige detaljer;
jamfør flisespikkeri;
Se: spikke

spikking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å spikke
Eksempel
  • spikking av trefigurer

flisespikking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å spikke fliser (1
  2. det å henge seg opp i og pirke på uvesentlige detaljer;

spikk 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av spikke

Betydning og bruk

avfall etter spikking

Nynorskordboka 15 oppslagsord

spikke 2

spikka

verb

Opphav

truleg av spike

Tyding og bruk

skjere (til) med kniv
Døme
  • spikke på ein trepinne;
  • dei spikka figurar i tre

Faste uttrykk

spikke 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med spik

Tyding og bruk

hov 1, hóv 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hófr

Tyding og bruk

tjukk, fast kapsel av horn kring ytste tåleddet hos hovdyr
Døme
  • spikke hovane på ein hest;
  • nashorn har òg hovar;
  • hesten sparka henne med hoven

Faste uttrykk

snitte 2

snitta

verb

Tyding og bruk

  1. dele opp eller opne noko opp med skarp reiskap;
    Døme
    • snitte hol i noko;
    • snitte av ei brødskive;
    • snitte ei gulrot i bitar
  2. skjere eller spikke til;
    Døme
    • snitte borken av eit tre;
    • snitte ornament
  3. stryke heilt innåt;
    sneie
    Døme
    • snitte gatehjørna i full fart

Faste uttrykk

  • snitte av
    skjere eller kutte av slik at noko losnar
    • snitte av teipen rundt pakka
  • snitte opp
    sprette eller skjere opp;
    opne
    • snitte opp ein pose

telging

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å telgje;
det å hogge, skjere eller spikke til noko med øks eller kniv

telgje, telge

telgja, telga

verb

Opphav

norrønt telgja

Tyding og bruk

hogge, spikke eller forme til noko med øks eller kniv
Døme
  • ho telgde til økseskaft;
  • telgje til med kniv;
  • telgje spekekjøt

tre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tré

Tyding og bruk

  1. fleirårig plante som har kraftige røter og meir eller mindre høg og kraftig stamme med greiner og kvister som ber blad, barnåler, kongler, nøtter, blomstrar eller frukter
    Døme
    • eit høgt og vakkert tre;
    • sitje i skuggen frå trea;
    • plante eit tre;
    • klatre opp i eit tre;
    • hengje i treet
  2. materiale av stammer, greiner eller røter frå tre (1, 1);
    Døme
    • kjøkeninnreiing i tre;
    • spikke ein figur av tre
  3. stykke eller reiskap (opphavleg) av tre (1, 2)
  4. noko som er forma som eit tre (1, 1);

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • midt på treet
    middels
    • resultatet var midt på treet

flis 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flís

Tyding og bruk

  1. lite, avlangt, tynt og flatt stykke av noko, særleg av tre;
    Døme
    • spikke fliser;
    • få flis i fingeren;
    • tynn som ei flis
  2. i overført tyding: tynn person

Faste uttrykk

  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte

spikke fliser

Tyding og bruk

pirke på uviktige detaljar;
jamfør flisespikkeri;
Sjå: spikke

spikking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • spikking av trefigurar