Artikkelside

Nynorskordboka

spike

spika

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å spikaå spikespikarspikerspiktehar spiktspik!
spikarspikahar spikaspik!spika!spike!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
spikt + substantivspikt + substantivden/det spikte + substantivspikte + substantivspikande
spika + substantivspika + substantivden/det spika + substantivspika + substantiv

Opphav

av spik

Tyding og bruk

  1. kløyve (tre) i tynne spikar, spildrer
  2. slå i småbitar, knuse
    Døme
    • spike ein kopp
  3. så vidt la seg gjere
    Døme
    • det skal spike om vi kjem i tide
  4. røyne seg alt ein vinn
  5. stikke kvast gjennom lemene;