Nynorskordboka
spikke 2
spikka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spikkaå spikke | spikkar | spikka | har spikka | spikk!spikka!spikke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spikka + substantiv | spikka + substantiv | den/det spikka + substantiv | spikka + substantiv | spikkande |
Opphav
truleg av spikeTyding og bruk
skjere (til) med kniv
Døme
- spikke på ein trepinne;
- spikke fliser – òg: vere spissfindig; jamfør flisespikking