Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
152 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

spenning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av spenne (2

Betydning og bruk

  1. kraft som blir oppsamlet i et elastisk materiale når det påvirkes av ytre krefter (bøyning, strekk, trykk eller lignende)
    Eksempel
    • mekanisk spenning
  2. trykk, kraft i et elektrisk ladet materiale;
    symbol U
    Eksempel
    • elektrisk spenning
  3. intens interesse eller iver;
    spent uro, engstelse
    Eksempel
    • vente i stor spenning
  4. spennende framstilling, handling eller lignende
    Eksempel
    • en bok med fart og spenning
  5. spent (1, 3) situasjon eller forhold
    Eksempel
    • spenningen mellom de to statene stiger
Artikkelside

spenning 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • sparking og spenning
Artikkelside

spenning 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av spenne (2

Betydning og bruk

Artikkelside

sommerfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

insekt som springer ut fra larver, og som har fire vinger som ofte er prydet med farger og mønstre;
Lepidoptera
Eksempel
  • enga var full av blå sommerfugler

Faste uttrykk

  • ha sommerfugler i magen
    ha kriblende følelse i magen på grunn av spenning;
    være nervøs
Artikkelside

skjelv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skjelve

Betydning og bruk

  1. (det å skjelve på grunn av) sterk indre uro eller spenning
    Eksempel
    • få skjelven i seg;
    • blod setter en skjelv i meg
  2. det å skjelve eller dirre;
    Eksempel
    • snakke rolig uten skjelv i stemmen

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli virkelig redd, nervøs eller lignende
    • hun fikk den store skjelven før straffesparket
Artikkelside

traurig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som framkaller eller preges av sorg;
    Eksempel
    • en traurig skjebne
  2. som framkaller lite spenning eller underholdning;
    Eksempel
    • et traurig utseende;
    • et traurig selskap
Artikkelside

tensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tendere ‘spenne’

Betydning og bruk

  1. mekanisk spenning eller trykk
  2. spenning i muskel eller vev
    Eksempel
    • muskulær tensjon
Artikkelside

spent som en stålfjær

Betydning og bruk

stivnet (av redsel eller spenning);
Eksempel
  • hunden ventet, spent som en stålfjær, på klarsignal fra eieren
Artikkelside

som naglet fast

Betydning og bruk

urørlig av spenning eller skrekk;
Se: nagle
Eksempel
  • de ble stående som naglet fast av sjokket
Artikkelside

elektromotorisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • elektromotorisk spenning
    spenning som fins mellom tilkoblingsklemmene på en elektrisk strømkjelde når den ikke leverer strøm
Artikkelside

Nynorskordboka 74 oppslagsord

spenning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spenne (3

Tyding og bruk

  1. kraft som blir oppsamla i eit elastisk materiale når det blir påverka av ytre krefter (bøying, strekking, trykk eller liknande)
    Døme
    • mekanisk spenning
  2. kraft, trykk i eit elektrisk materiale;
    symbol U
    Døme
    • elektrisk spenning
  3. intens interesse eller iver;
    spent otte, uro
    Døme
    • vente i stor spenning
  4. spennande framstilling, handling eller liknande
    Døme
    • ein film med fart og spenning
  5. spent (1, 3) situasjon eller tilhøve
    Døme
    • spenninga mellom aust og vest aukar
Artikkelside

spenning 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • spenning og sparking
Artikkelside

spenning 3

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

trøysam

adjektiv

Opphav

av trøye (2

Tyding og bruk

som gjev spenning eller fryd;
artig, morosam, underhaldande
Døme
  • ein trøysam kar;
  • vere trøysam til å fortelje;
  • ha det trøysamt
Artikkelside

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
    Døme
    • få skjelven i seg;
    • store høgder sette skjelven i han
  2. det å skjelve eller dirre;

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
    • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena
Artikkelside

traurig

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som gjev eller blir prega av sorg;
    Døme
    • ein traurig lagnad
  2. som gjev lite spenning eller underhaldning;
    Døme
    • ein traurig utsjånad;
    • ei traurig framsyning
Artikkelside

tensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tendere ‘spenne’

Tyding og bruk

  1. mekanisk spenning eller trykk
  2. spenning i muskel eller vev
    Døme
    • muskulær tensjon
Artikkelside

spaning 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å spile eller strekkje ut;
  2. intens interesse eller iver;
Artikkelside

stålfjør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • spent som ei stålfjør
    stivna (av redsel eller spenning)
    • han sat spent som ei stålfjør og lytta
Artikkelside

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa
    • setje seg
      • vil du ikkje sitje?
      • sitje med armane i kross – òg: vere passiv;
      • sitje som på nåler – vere i nervøs spenning;
      • sitje på – òg: tvihalde på (noko), dra ut, seinke
    • med avbleikt tyding:
      • sitje og arbeide
  2. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  3. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att, igjen på skulen;
    • sitje att, igjen med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten;
    • sitje godt, vanskeleg i det – ha det godt, vanskeleg økonomisk
  4. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • sigeren sat langt inne – det var vanskeleg å vinne
    • i presens partisipp:
      • ha mistanken sitjande på seg
  5. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
      • den sitjande regjeringa
  6. Døme
    • dressen sit som støypt;
    • sitje som eit skot – vere ein fulltreffar, høve framifrå;
    • ei langrennsdrakt som sit etter – følgjer kroppen
  7. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje inne
    vere i fengsel
  • sitje med
    ha eller disponere noko
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta
Artikkelside
Side 1 av 8