Bokmålsordboka
stålfjær, stålfjør
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stålfjær | stålfjæren | stålfjærstålfjærer | stålfjærene |
| en stålfjør | stålfjøren | stålfjørstålfjører | stålfjørene | |
| hunkjønn | ei/en stålfjær | stålfjæra | stålfjærstålfjærer | stålfjærene |
| ei/en stålfjør | stålfjøra | stålfjørstålfjører | stålfjørene | |
Betydning og bruk
Faste uttrykk
- spent som en stålfjærstivnet (av redsel eller spenning)
- hunden ventet, spent som en stålfjær, på klarsignal fra eieren