Bokmålsordboka
spennel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spennel | spennelen | spenler | spenlene |
Opphav
av spenne (2Betydning og bruk
vidjering til å feste et bånd i eller stenge en grind med;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spennel | spennelen | spenler | spenlene |