Bokmålsordboka
spennel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en spennel | spennelen | spenler | spenlene |
Opphav
av spenne (2Betydning og bruk
vidjering til å feste et bånd i eller stenge en grind med;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en spennel | spennelen | spenler | spenlene |