Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, ‘følge spor, granske’

Betydning og bruk

  1. vende seg til noen for å få avklart noe som er uvisst
    Eksempel
    • "hva gjør du?" spør han;
    • hun spurte om veien;
    • han har spurt om planene våre
  2. be om informasjon, mening, råd, tillatelse eller lignende
    Eksempel
    • han spør om hjelp;
    • hun spurte om han kunne gå fra bordet;
    • han måtte spørre sjefen om fri;
    • spør du meg, er dette den beste plata noensinne
  3. stille spørsmål ved eksamen eller lignende
    Eksempel
    • han ble spurt om unionsoppløsningen til eksamen;
    • læreren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkende om noe overraskende og positivt;
    gjett om, du kan tro at
    • spør om jeg var glad da jeg fikk brevet;
    • spør om han ble glad da han så hunden
  • spørre nytt
    spørre etter nyheter
    • de spurte nytt om slektninger og kjentfolk
  • spørre og grave
    spørre mye
    • ungene spurte og grov
  • spørre seg for
    søke informasjon om;
    få greie på;
    forhøre seg
  • spørre seg fram
    komme fram til et mål, et svar eller lignende ved å spørre andre
    • han spurte seg fram til busstasjonen
  • spørre seg selv
    fundere på selv;
    overveie, grunne på
    • jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
  • spørre til råds
    be om råd eller hjelp fra noen
    • hun spurte faren sin til råds
  • spørre ut
    stille mange og grundige spørsmål om noe;
    forhøre
    • aktor spurte ut vitnet;
    • da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene

hvilken

determinativ

Opphav

norrønt hvílíkr

Betydning og bruk

  1. hva slags
    Eksempel
    • hvilke problemer tror du vil oppstå?
    • nå vet du hvilke interesser som står på spill
  2. hva for en eller et av et bestemt antall
    Eksempel
    • hvilket skonummer bruker han?
  3. brukt i utrop
    Eksempel
    • hvilken dag!
  4. innleder en leddsetning: hva for en eller et
    Eksempel
    • hun spør hvilke problemer som kan oppstå;
    • jeg spør hvilket skonummer han bruker;
    • du aner ikke hvilken dag det har vært i dag!

spør om

Betydning og bruk

brukt forsterkende om noe overraskende og positivt;
gjett om, du kan tro at;
Eksempel
  • spør om jeg var glad da jeg fikk brevet;
  • spør om han ble glad da han så hunden

beskjed

substantiv hankjønn

Uttale

beskjeˊ

Opphav

av lavtysk bescheit, av bescheden ‘skjelne’,

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • beskjed om noe;
    • gi beskjed om noe;
    • ta imot (en) beskjed til noen;
    • legge igjen (en) beskjed til noen;
    • vente på nærmere beskjed;
    • nå vil jeg ha beskjed!
  2. Eksempel
    • spør henne, for hun vet beskjed

Faste uttrykk

  • gi grei beskjed
    si sin mening rett ut

utspørrer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spør;

hvorfor

adverb

Betydning og bruk

  1. av hvilken årsak
    Eksempel
    • hvorfor gjorde du det?
  2. innleder en leddsetning
    Eksempel
    • han spør hvorfor hun gjorde det;
    • jeg spurte hvorfor han ikke kom

hvordan

adverb

Opphav

av lavtysk wodan, av wo ‘hvordan’ og dan, beslektet med don ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. brukt til å innlede spørresetning: på hvilken måte;
    hvorledes, åssen
    Eksempel
    • hvordan gikk det med deg til eksamen?
    • hvordan redusere skadevirkningene?
  2. brukt som adjektiv i spørresetning: av hvilken art eller type
    Eksempel
    • hvordan er han?
    • hvordan er kostholdet ditt?
  3. brukt til å innlede en indirekte spørresetning
    Eksempel
    • hun spør hvordan han er;
    • jeg vet ikke hvordan det gikk til eksamen

n-te, n.

adjektiv

Opphav

av n (2

Betydning og bruk

  1. i matematikk: ordenstall til n;
    jamfør n (2, 1)
    Eksempel
    • forhøye et tall i n-te potens
  2. i overført betydning: som har høy, men ubestemt tallverdi
    Eksempel
    • jeg spør deg for n-te gang

Nynorskordboka 17 oppslagsord

spørje

spørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spyrja ‘følgje spor, granske’

Tyding og bruk

  1. vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
    Døme
    • «kjem du snart heim?» spurde faren;
    • ho spør korleis vêret er;
    • han spør etter vegen;
    • ho har spurt om vi dreg på hytta snart
  2. be om informasjon, meining, råd, lov eller liknande
    Døme
    • ho spør om hjelp;
    • han spurde seg fri frå skulen;
    • du må spørje mor di om lov;
    • spør du meg, er boka fantastisk
  3. stille spørsmål ved eksamen eller liknande;
    Døme
    • ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen;
    • læraren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
    gjett om, du kan tru at
    • spør om eg var glad!
    • spør om han vart overraska
  • spørje nytt
    spørje etter nyhende
    • ho spør nytt frå heimbygda
  • spørje og grave
    spørje mykje
    • ungane spurde og grov
  • spørje seg fram
    komme fram til eit mål, eit svar og liknande ved å spørje andre
    • dei spurde seg fram til hotellet;
    • du må spørje deg fram til kunnskapen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • spørje seg sjølv
    fundere på sjølv;
    grunde på
    • eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
  • spørje til råds
    be om råd eller hjelp frå nokon
    • han spurde mor si til råds
  • spørje ut
    stille mange og grundige spørsmål om noko;
    forhøyre
    • aktor spurde ut vitnet;
    • da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • dei kjøpte nokre pærer
    • brukt som substantiv:
      • det er noko i vegen med bilen;
      • det hende meg noko underleg i går;
      • nokre var samde, andre protesterte;
      • det er nokon som spør etter deg
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
  • noko av ein
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan
  • nokon gong
    • ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    • brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • nokre hundre
    i eit tal som er meir enn to hundre
    • dette hende for nokre hundre år sidan
  • nokre tusen
    i eit tal som er meir enn to tusen
    • dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
  • vere noko i noko
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?

spør om

Tyding og bruk

brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
gjett om, du kan tru at;
Sjå: spørje
Døme
  • spør om eg var glad!
  • spør om han vart overraska

spørje nytt

Tyding og bruk

spørje etter nyhende;
Sjå: spørje
Døme
  • ho spør nytt frå heimbygda

stange/renne hovudet mot veggen

Tyding og bruk

møte uovervinnelege hindringar;
Sjå: hovud, stange, vegg
Døme
  • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
  • dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp

kven 2

pronomen

Opphav

norrønt hverr, akkusativ eintal m hvern; jamfør kva

Tyding og bruk

særleg om personar:
  1. brukt som substantivisk spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kven er det?
    • kven har gjort det?
    • kven såg du?
    • kven skal du til?
    • kven sitt hus er det?
    • kven (var det) som kom?
  2. brukt som substantivisk spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho visste kven syndaren var
  3. brukt som ubunde relativord:
    Døme
    • spør kven du vil;
    • kurset er for kven som helstfor alle

knep

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘knip’, tyding med innverknad frå tysk Kniff ‘kunstgrep’; samanheng med knipe (2

Tyding og bruk

  1. lur framgangsmåte;
    Døme
    • lære seg nokre knep
  2. listig påfunn
    Døme
    • prøve med list og knep

Faste uttrykk

  • knask eller knep
    utrop brukt på halloween: godteri eller narrestrekar
    • ungane ringjer på dører og spør: knask eller knep?

knask

substantiv inkjekjønn

Opphav

av knaske

Tyding og bruk

godter som kan knaskast

Faste uttrykk

  • knask eller knep
    utrop brukt på halloween: godteri eller narrestrekar
    • ungane ringjer på dører og spør: knask eller knep?

utspørjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spør;

spurdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spurdagi; samanheng med spørje og sisteleddet i bardage

Tyding og bruk

  1. spørsmål, etterspurnad;
    Døme
    • det var spurdag etter dokteren
  2. nyss, tidend;
    Døme
    • få spurdag på noko
  3. person som spør mykje