Bokmålsordboka
utspørrer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en utspørrer | utspørreren | utspørrere | utspørrerne |
Betydning og bruk
person som spør;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en utspørrer | utspørreren | utspørrere | utspørrerne |