Avansert søk

218 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

snø 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snjór, snær

Betydning og bruk

nedbør i form av iskrystaller
Eksempel
  • det kom 15 cm (med) snø i natt;
  • snøen kom like før jul;
  • den første snøen som blir liggende;
  • snøen ligger høy i fjellet ennå;
  • kram, tørr snø;
  • ren og hvit som snø

Faste uttrykk

  • snøen som falt i fjor
    det som hører fortiden til

teppe 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lavtysk tappet eller teppet, av latin tapetum; jamfør tapet

Betydning og bruk

  1. stykke av vevd eller knyttet stoff
    Eksempel
    • persisk teppe;
    • varme seg under teppet;
    • gulvet er dekket av et mykt teppe;
    • katten la seg på teppet
  2. dekke som henger ned foran eller bak scenen i teater eller lignende;
    Eksempel
    • teppet går ned;
    • teppet faller
  3. mykt dekke som minner om et teppe (1, 1)
    Eksempel
    • snøen la sitt hvite teppe over åkeren

Faste uttrykk

  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
  • kalle inn på teppet
    be en underordnet komme og forklare seg

tære opp

Betydning og bruk

Se: tære
  1. gå i oppløsning
    Eksempel
    • snøen tæres opp
  2. ødelegge ved å smuldre eller etse opp
    Eksempel
    • tære opp plasten

tære på

Betydning og bruk

Se: tære
  1. gå ut over;
    svekke, slite
    Eksempel
    • sola tærer på snøen;
    • syren tærer på metallet;
    • tære på kreftene
  2. bruke av, forbruke
    Eksempel
    • tære på ressursene

stikke opp

Betydning og bruk

komme fram;
Se: stikke
Eksempel
  • gresstuster stikker opp av snøen;
  • mobilen stakk opp av lomma;
  • staurene stakk opp av snøen

hope seg opp

Betydning og bruk

samle seg til en haug;
bli (for) mye;
Se: hope
Eksempel
  • snøen hopet seg opp;
  • arbeidet hopet seg opp mens hun var syk

skorpe seg

Betydning og bruk

danne skorpe;
bli dekket med skorpe;
Se: skorpe
Eksempel
  • snøen skorpet seg

pakke seg

Betydning og bruk

Se: pakke
  1. samle seg til en tett masse
    Eksempel
    • snøen pakket seg
  2. med retningsadverb: ha seg unna;
    komme seg bort
    Eksempel
    • pakk deg ut herfra!
    • hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk

aller første

Betydning og bruk

før alt annet (i en rekkefølge);
Eksempel
  • den aller første snøen

fonne seg

Betydning og bruk

legge seg i fonner;
Se: fonne
Eksempel
  • hindre snøen i å fonne seg

Nynorskordboka 129 oppslagsord

snø 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snjór, snær

Tyding og bruk

nedbør som fell som iskrystallar
Døme
  • nysnø;
  • kram, tørr, våt snø;
  • rein og kvit som snø;
  • det kom 15 cm (med) snø i natt;
  • snøen kom like før juldvs la seg for vinteren;
  • snøen ligg enno høg i fjellet

Faste uttrykk

  • snøen som fall i fjor
    det som høyrer fortida til

fonne

fonna

verb

Faste uttrykk

  • fonne seg
    leggje seg i fonner
    • snøen fonnar seg langs vegen

vente 2

venta

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Tyding og bruk

  1. halde seg i ro;
    Døme
    • stå og vente;
    • vent og sjå!
    • berre vent – eg finn deg nok!
    • vente med middagen;
    • vente på noko;
    • pasientane lyt vente;
    • vente til alle er komne
  2. vere klar eller ferdig
    Døme
    • middagen ventar
    • brukt som adjektiv:
      • hoppe inn i ein ventande bil
  3. rekne med (som sannsynleg)
    Døme
    • vente gjester til kvelds;
    • vente barn;
    • dei hadde ikkje venta seg eit slikt svar;
    • det var ikkje anna å vente;
    • ho er ventande i morgon

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lèt vente på seg
  • vente seg
    rekne med som sannsynleg
    • ho ventar seg høgare prisar

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor;
    få til å velte (2
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma
    • i ordtøke
      • lita tue kan velte stort lassein småting kan ha stor verknad
    • i overført tyding
      • velte seg i overflod;
      • velte spelet, ei regjering;
      • velte ansvaret over på andre
  2. intransitivt: rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua, steinane velte
  3. intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned

 2, tøye 1

tøya

verb

Opphav

norrønt þeyja

Tyding og bruk

smelte, bråne, tine
Døme
  • snøen tør;
  • det tør fort i sola

Faste uttrykk

  • tø opp
    bli meir livleg og omgjengeleg
    • han tødde opp utetter i selskapet

tære

tæra

verb

Opphav

norrønt tæra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. løyse opp;
    etse, smuldre
    Døme
    • rust tærer
  2. slite på, bryte ned;
    jamfør tærande (1)
    Døme
    • lediggang tærer

Faste uttrykk

  • tære opp
    • gå i oppløysing
      • koparrøyra tærer opp;
      • snøen tærast opp
    • øydeleggje ved å smuldre eller etse opp
      • syra tærer opp metallet
  • tære på
    • svekkje, slite, gå ut over
      • det harde arbeidet tærer på han;
      • motgangen tærer på kreftene;
      • sola tærer på snøen
    • bruke av, forbruke
      • tære på ressursane
  • tære på flesket
    • svelte
    • greie seg med det ein har
      • dei må tære på flesket for å få budsjettene i hop

tyngje 2, tynge 2

tyngja, tynga

verb

Opphav

norrønt þyngja; jamfør tung

Tyding og bruk

  1. vere eller gjere tung;
    trykkje ned med tyngd
    Døme
    • snøen tyngde ned taket;
    • børa tyngjer meg så
  2. vere til møde eller plage for;
    kvile tungt på;
    plage, nage
    Døme
    • alderen tyngjer meg;
    • ansvaret tyngjer;
    • kva er det som tyngjer deg?
    • vere tyngd av alvoret
    • brukt som adjektiv:
      • tyngjande plikter;
      • tyngjande skattar
  3. gjere noko vanskeleg (å følgje med i)
    Døme
    • dei mange tala tyngjer framstillinga

trakke, tråkke

trakka, tråkka

verb

Opphav

av trø (3

Tyding og bruk

  1. setje foten mot eit underlag;
    gå og trø (3, 1) (på same staden)
    Døme
    • hesten stod og trakka og ville av stad
  2. flytte på seg til fots;
    vere i stadig rørsle att og fram
    Døme
    • gå og trakke i dørene
  3. stampe eller jamne med føtene
    Døme
    • trakke høylasset;
    • trakke ned graset;
    • trakke unnarennet i ein hoppbakke;
    • det er trakka veg i snøen
  4. setje foten på eller i noko
    Døme
    • trakke på pedalane;
    • ho trakkar på gassen;
    • ungane trakka i sølepyttane

Faste uttrykk

  • trakke i salaten
    gjere eller seie noko uhøveleg;
    dumme seg ut
  • trakke opp
    lage spor eller veg i terrreng eller snø
    • trakke opp ein sti;
    • han trakka opp ei skiløype
  • trakke over
    setje foten feil slik at ein skar okla
  • trakke på
    behandle nokon dårleg og nedverdigande
    • ho trakkar på folk;
    • han kjende seg trakka på;
    • ein må ikkje la seg trakke på;
    • dei ville ikkje bli trakka på

søkke 2

søkka

verb

Opphav

norrønt søkkva

Tyding og bruk

  1. sige eller gli nedetter
    Døme
    • båtane støytte i hop og sokk;
    • sola sokk i havet;
    • grumset søkk ned på botnen;
    • hjula sokk ned i gjørma;
    • snøen søkk i hop
  2. bli lågare
    Døme
    • prisane søkk;
    • talet på medlemer har sokke
    • brukt som adjektiv:
      • søkkande elevtal
  3. Døme
    • søkke saman;
    • søkke i kne
  4. gli inn eller trengje seg djupt inn
    Døme
    • øksa sokk godt inn i treleggen
  5. gje ein dump, kjøvd lyd
    Døme
    • han gjekk i bakken så det sokk;
    • det sokk i heile huset av smellen
  6. gje eit rykk
    Døme
    • det sokk i henne da ho høyrde det

Faste uttrykk

  • vere som sokken i jorda
    vere heilt borte
    • sykkelen er som sokken i jorda

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko)
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke opp
    kome fram
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    • kome fram;
      bli synleg
    • setje lei (med kompass)
      • stikke ut ein ny kurs;
      • stikke ut ein veg