Bokmålsordboka
skorpe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skorpe | skorper | skorpa | har skorpa | skorp! |
| skorpet | har skorpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skorpa + substantiv | skorpa + substantiv | den/det skorpa + substantiv | skorpa + substantiv | skorpende |
| skorpet + substantiv | skorpet + substantiv | den/det skorpede + substantiv | skorpede + substantiv | |
| den/det skorpete + substantiv | skorpete + substantiv | |||
Betydning og bruk
ofte refleksivt: bli dekket med, danne skorpe
Eksempel
- snøen skorpet seg