Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

slikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. berøre med tungen;
    la tungen gli over;
    Eksempel
    • kua slikker salt;
    • katten slikker seg;
    • maten var så god at de slikket av tallerkenen;
    • de slikket i seg isen
  2. bevege seg som tunger
    Eksempel
    • flammene slikket oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke seg om munnen
    ha lyst på noe
  • slikke sine sår
    prøve å komme til krefter igjen;
    prøve å komme seg igjen etter et nederlag
  • slikke sol
    sole seg;
    nyte sola

tunge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunga femininum; beslektet med latin lingua ‘tunge, språk’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • slikke opp med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Eksempel
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som taleredskap
    Eksempel
    • ha skarp tunge;
    • ha en giftig tunge
  4. Eksempel
    • fremmed tunge
  5. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • tunge i en pens;
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for at en har sagt noe en angrer
    • jeg kunne ha bitt meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
    • jeg har det på tunga
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • rekke tunge
    strekke ut tunga som uttrykk for ringeakt eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tale med to tunger
    si snart det ene, snart det andre;
    si motstridende ting
  • tunga på vektskåla
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
    • han stemte nei og ble tunga på vekstskåla

slikke sol

Betydning og bruk

sole seg;
nyte sola;
Se: slikke

slikke seg om munnen

Betydning og bruk

ha lyst på noe;
Se: slikke

slikk 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • hunden gav meg et slikk i ansiktet

slikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slikke

Betydning og bruk

svært liten mengde;
Eksempel
  • få en liten slikk

Faste uttrykk

  • for en slikk og ingenting
    for svært lite penger

sleike

verb

Opphav

norrønt sleikja

Betydning og bruk

  1. stryke over eller rense med tungen;
    Eksempel
    • sleike seg rundt munnen;
    • sleike av fingrene;
    • maten var så god at de sleikte tallerkenen

Faste uttrykk

  • sleike noen oppetter ryggen
    smiske for noen

slikke sine sår

Betydning og bruk

prøve å komme til krefter igjen;
prøve å komme seg igjen etter et nederlag;

sår 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sár; jamfør sår (2

Betydning og bruk

  1. skade på hud eller slimhinne
    Eksempel
    • forbinde et sår;
    • et sår på albuen;
    • såret har sluttet å blø
  2. skade på overflaten av noe
    Eksempel
    • en furu med svære sår i barken;
    • bilen hadde noen sår i lakken;
    • sår i landskapet etter anleggsvirksomhet
  3. sjelelig smerte;
    sorg, pine
    Eksempel
    • rippe opp i gamle sår

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noe en får som erstatning for det en ville ha;
    lindring, trøst
  • slikke sine sår
    prøve å komme til krefter igjen;
    prøve å komme seg igjen etter et nederlag
  • strø salt i såret
    gjøre vondt verre

suge

verb

Opphav

norrønt súga

Betydning og bruk

  1. dra inn gjennom munn eller nese
    Eksempel
    • suge på pipa;
    • suge inn lukten av vår;
    • mange rovdyr suger blodet av byttet sitt
  2. smatte, slikke
    Eksempel
    • suge på drops
  3. trekke til seg
    Eksempel
    • pumpa suger ikke som den skal;
    • støvsugeren suger godt;
    • mattene suger opp all fuktighet;
    • Oslo-gryta har sugd til seg folk fra hele landet;
    • suge i seg hvert ord;
    • suge til seg kunnskap
  4. Eksempel
    • sulten sugde i brystet
  5. være lite tilfredsstillende;
    vekke ubehag
    Eksempel
    • kjærlighetssorg suger

Faste uttrykk

  • ikke suge av eget bryst
    ikke finne på (noe) selv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren
  • suge på labben
    ha dårlig økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    arme ut;
    utsuge

Nynorskordboka 9 oppslagsord

slikke

slikka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. røre med tunga;
    la tunga gli over;
    Døme
    • kua slikkar salt;
    • katten slikkar seg;
    • maten var så god at dei slikka av tallerkenen;
    • dei slikka i seg isen
  2. røre seg som tunger
    Døme
    • elden slikka oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke seg om munnen
    ha lyst på noko
  • slikke sol
    sole seg;
    nyte sola
  • slikke såra sine
    prøve å kome til krefter att;
    prøve å kome seg att etter eit nederlag

slikke seg om munnen

Tyding og bruk

ha lyst på noko;
Sjå: slikke

slikke sol

Tyding og bruk

sole seg;
nyte sola;
Sjå: slikke

slikk 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • hunden gav meg eit slikk i andletet

slikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slikke

Tyding og bruk

svært lita mengd;
Døme
  • få berre ein liten slikk

Faste uttrykk

  • for ein slikk og ingenting
    for svært lite pengar

sleikje, sleike

sleikja, sleika

verb

Opphav

norrønt sleikja

Tyding og bruk

  1. stryke over eller reinse med tunga;
    Døme
    • sleikje seg rundt munnen;
    • sleikje av fingrene;
    • maten var så god at dei sleikte tallerkenen

Faste uttrykk

  • sleikje nokon oppetter ryggjen
    smiske for nokon

slikke såra sine

Tyding og bruk

prøve å kome til krefter att;
prøve å kome seg att etter eit nederlag;
Sjå: slikke, sår

sår 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sár; jamfør sår (2

Tyding og bruk

  1. skade på hud eller slimhinne
    Døme
    • forbinde eit sår;
    • eit sår på leggen;
    • såret har slutta å blø
  2. skade på overflata av noko
    Døme
    • ei furu med svære sår i borken;
    • sår i lakken;
    • store sår i landskapet etter utbygginga
  3. sjeleleg smerte;
    sorg, hugverk, pine
    Døme
    • rive opp gamle sår

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noko ein får som erstatning for det ein ville ha;
    lindring, trøyst
  • slikke såra sine
    prøve å kome til krefter att;
    prøve å kome seg att etter eit nederlag
  • strø salt i såret
    gjere vondt verre

suge 2

suga

verb

Opphav

norrønt súga; samanheng med supe (2

Tyding og bruk

  1. dra inn gjennom munnen eller nasen
    Døme
    • suge på pipa;
    • suge inn lukta av vår;
    • mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
  2. slikke, smatte
    Døme
    • suge på eit drops
  3. dra til seg
    Døme
    • pumpa syg ikkje som ho skal;
    • sagflis syg opp fukt;
    • støvsugaren saug godt;
    • suge til seg kunnskap
  4. Døme
    • kjenne svolten suge i seg
  5. vere lite tilfredsstillande;
    vekkje ubehag
    Døme
    • å gå på skule syg

Faste uttrykk

  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    gjere fattig;
    arme ut
    • suge ut folket