Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
142 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

slett 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tid;
timetall på ur, markert ved slag
Eksempel
  • ved tolv slett – på slaget tolv;
  • klokkeslett
Artikkelside

slett 2

adjektiv

Opphav

norrønt slettr, betydning 3 fra tysk schlecht

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • klatre oppover slette fjellet;
    • slett som et golv;
    • slette jorder
  2. som adverb: beintfram, simpelthen
    Eksempel
    • rett og slett
  3. Eksempel
    • gå slett kledd;
    • ha en slett moral;
    • hun er en slett husmor;
    • en slett bok
Artikkelside

slette 3

verb

Opphav

norrønt slétta

Betydning og bruk

  1. gjøre slett, jevne
    Eksempel
    • slette duken;
    • slette til, ut
  2. Eksempel
    • regnet slettet (ut) alle spor;
    • slette et lydbåndopptak;
    • gjelden ble slettet

Faste uttrykk

Artikkelside

på langt nær

Betydning og bruk

slett ikke;
på ingen måte;
Se: langt, nær
Eksempel
  • planen er på langt nær oppfylt ennå;
  • jeg er ikke på langt nær ferdig
Artikkelside

på ingen måte

Betydning og bruk

slett ikke;
Artikkelside

beint fram

Betydning og bruk

Se: bein, fram
  1. nøyaktig slik noe er framstilt
    Eksempel
    • teksten er lett og beint fram
  2. uten å vike av;
    uten omsvøp;
    Eksempel
    • en kunstner som går beint fram;
    • snakke beint fram
  3. rett og slett;
    rent, helt
    Eksempel
    • beint fram umulig;
    • de beint fram kjeder seg
Artikkelside

rett og slett

Betydning og bruk

simpelthen;
Se: rett, slett
Artikkelside

kort og godt

Betydning og bruk

kort sagt;
Se: god, kort
Eksempel
  • dette var kort og godt ikke bra nok
Artikkelside

ikke født i går

Betydning og bruk

slett ikke uerfaren;
ikke lett å lure;
Se: føde, går
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

  1. hel, uten unntak;
    i fullt omfang
    Eksempel
    • bruke all fritiden sin på idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldrene;
    • det er tydelig for all verden;
    • spise opp all maten;
    • i all framtid;
    • i all evighet;
    • all slags folk;
    • han forstod ikke alt de sa;
    • hun har vært konservativ all sin tid;
    • i alle fall
  2. i (altfor) stor mengde
    Eksempel
    • være lei av alt bråket;
    • hvorfor alt dette oppstyret?
    • la oss slippe all denne sytinga
  3. størst mulig, største
    Eksempel
    • med all mulig velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til bekymring
  4. hva som helst;
    enhver form for
    Eksempel
    • all mat er ikke like god;
    • alle ting fikk større betydning;
    • alt håp er ute;
    • det går over all forstand
  5. hver eneste;
    hver og en
    Eksempel
    • ikke alle dager er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vært gjort i alle år;
    • det er på alle måter et godt tilbud;
    • se en sak fra alle sider
    • brukt som substantiv:
      • alle og enhver;
      • alles øyne hvilte på henne;
      • alle må registrere seg
  6. brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
    det hele;
    det eneste
    Eksempel
    • alt er ikke sagt i denne saken;
    • alt var bedre før;
    • ikke for alt i verden!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det rareste av alt;
    • være med på alt som er gøy;
    • musikken betyr alt for ham;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
  7. brukt foran relativsetning: så mye som
    Eksempel
    • vi sprang alt det vi orket;
    • de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

  • all PR er god PR
    all (offentlig) oppmerksomhet er bra
  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • all ting
    det hele;
    alt mulig;
    jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting ble bedre etterpå;
    • da kan all ting skje
  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alle var der
    bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • alt etter
    i samsvar med;
    avhengig av
    • alt etter forholdene;
    • det er alt etter som en tar det
  • alt i alt
    i det store og hele;
    til sammen
    • alt i alt kan vi være godt fornøyd;
    • alt i alt var det en fortjent seier
  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
  • feie all tvil til side
    overbevise alle
  • framfor alt
    mer enn noe annet;
    først og fremst
  • i all enkelhet
    på en enkel måte;
    uten noe ekstra
  • i all korthet
    helt kort (sagt)
    • planen går i all korthet ut på følgende:…
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i alt
    til sammen;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kommer til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over all forventning
    svært bra
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
  • én for alle og alle for én
    slik at hver enkelt har fullt ansvar
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle
Artikkelside

Nynorskordboka 75 oppslagsord

slett 1, slette 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slétta

Tyding og bruk

  1. større flatt landområde
    Døme
    • vide, opne sletter ut mot havet
  2. flatt, avgrensa område
    Døme
    • ei slett i skogen;
    • skihopparen landa nesten på sletta
Artikkelside

slett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå dansk; av slå (2

Tyding og bruk

timetal på ur, gjeve med slag (1, 1);
Døme
  • klokkeslett;
  • ved tolv slett – på slaget tolv
Artikkelside

slett 3

adjektiv

Opphav

norrønt sléttr; i tyding 3 tysk schlecht

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slette marker og åkrar;
    • slett som eit stovegolv
    • glatt, hål
      • skaftet var rundt og slett;
      • klatre i slette bergveggen
  2. Døme
    • rett og slett
  3. Døme
    • ei slett framsyning;
    • ha ein slett moral
Artikkelside

slette 3

sletta

verb

Tyding og bruk

falle sludd, slette (1
Artikkelside

slette 4

sletta

verb

Opphav

norrønt slétta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slette duken;
    • slette til, ut
  2. stryke ut, ta bort, fjerne
    Døme
    • kommunen sletta gjelda som idrettslaget hadde;
    • slette innspelinga på lydbandet;
    • slette alle spor

Faste uttrykk

Artikkelside

slette 6

sletta

verb

Opphav

norrønt sletta; av slette (5

Tyding og bruk

riste av seg
Døme
  • ho slette det frå seg
Artikkelside

slette 5

sletta

verb

Opphav

norrønt sletta

Tyding og bruk

  1. henge laust;
  2. Døme
    • skoen slatt av foten
  3. gå og drive
Artikkelside

skivebom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bom (2

Tyding og bruk

  1. i konkurranseskyting: skot som treffer utanfor poenggjevande sirkel på skyteskiva;
    til skilnad frå bom (2, 1)
  2. i overført tyding: tiltak, utspel, kritikk eller liknande som slett ikkje råkar
    Døme
    • valet av mediestrategi er total skivebom
Artikkelside

ingen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt engi, enginn

Tyding og bruk

ikkje noko eller nokon;
ikkje ein
Døme
  • han kom ingen veg;
  • det er inga sak;
  • ingen av dei kom;
  • inkje problem er for stort;
  • ho hadde ingen stader å vere
  • brukt som substantiv:
    • ingen hadde gjort det før;
    • som om inkje var hendt

Faste uttrykk

  • gjere om inkje
    oppheve;
    nullstille
    • vedtaket vart gjort om inkje
  • gjere til inkjes
    øydeleggje, oppheve
  • ikkje for inkje
    med god grunn;
    ikkje for ingenting
    • det var ikkje for inkje han kvidde seg
  • ingen nemnd, ingen gløymd
    vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • om inkje
    over styr
    • det gjekk om inkje
  • på ingen måte
    slett ikkje
Artikkelside

faen 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  2. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  4. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen
Artikkelside