Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

sløyfe 2

verb

Opphav

fra lavtysk ‘slepe bort’

Betydning og bruk

la være å ta;
Eksempel
  • i dag sløyfer vi formiddagsmaten;
  • sløyfe siste posten på programmet

sløyfe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. knute på bånd, lisse eller lignende med to løkker og to løse ender, brukt til pynt eller når en knytter skolisser, gavebånd eller annet
    Eksempel
    • knytte sløyfer;
    • ha sløyfe i håret;
    • ha hvit skjorte med svart sløyfe i halsen;
    • hesten fikk hvit sløyfe på utstillingen
  2. buet bevegelse, bane eller linje som minner om løkkene i en sløyfe (1, 1)
    Eksempel
    • grusveien går i sløyfe ned mot bygda;
    • kablene er lagt i sløyfe
  3. løkkeformet tog- eller trikkeskinne som lar tog eller trikk snu
  4. stadig gjentakelse av film- eller lydklipp
    Eksempel
    • filmsnutten spilles i sløyfe
  5. tynn list, for eksempel under lektene på tak med takstein

skippe

verb

Uttale

skipˋpe

Opphav

av engelsk skip ‘hoppe (over)’

Betydning og bruk

hoppe over;
sløyfe (2, stå over;
Eksempel
  • skippe middagen;
  • han skippet møtet

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    ;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne

sluke

verb

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. svelge grådig og fort;
    svelge i store biter eller slurker
    Eksempel
    • sluke maten;
    • sluke i seg noe;
    • han gikk under og slukte vann
  2. uttale utydelig eller sløyfe ord eller lyder
    Eksempel
    • han mumler og sluker ordene
  3. se på eller lytte til (ukritisk og) med stor intensitet
    Eksempel
    • hun sluker ham med øynene;
    • de slukte hvert ord
  4. legge under seg;
    ta over
    Eksempel
    • de store landene sluker de små
  5. la forsvinne;
    Eksempel
    • mørket slukte henne;
    • ovnen sluker en masse ved;
    • dette vil sluke en masse penger;
    • arbeidet sluker all min tid

Faste uttrykk

  • sluke rått
    godta noe kritikkløst
    • de sluker rått alt hun sier

kutte 2

verb

Opphav

jamfør engelsk cut

Betydning og bruk

  1. skjære eller hogge raskt;
    Eksempel
    • kutte tauet;
    • kutte seg i fingeren
  2. bryte av, stanse
    Eksempel
    • kutte strømmen;
    • kutte av midt i talen
  3. skjære ned, redusere
    Eksempel
    • butikken kuttet prisene;
    • vi må kutte utslippene av klimagasser;
    • de måtte kutte i bevilgningene

Faste uttrykk

  • kutte ned på
    redusere
    • de vurderer å kutte ned på forbruket
  • kutte svinger
    • svinge så skarpt at en kommer over i innersvingene
    • ta snarveier for å oppnå noe
  • kutte ut
    • slutte med;
      fjerne, sløyfe
      • kutte ut alkohol og sigaretter;
      • 150 årsverk skulle kuttes ut
    • slutte, stanse
      • hold opp, da, kutt ut!
      • kan du ikke bare kutte ut!

syttendemaisløyfe, 17. mai-sløyfe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sløyfe til å feste på et klesplagg 17. mai

sporsløyfe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vendesløyfe for trikk;

sløyfeparentes

substantiv hankjønn

Opphav

av sløyfe (1

Betydning og bruk

parentes (1) med form som kan minne om en sløyfe;
parentestegnene { og }

silkesløyfe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sløyfe (1, 1) av silkebånd

Nynorskordboka 18 oppslagsord

sløyfe 2

sløyfa

verb

Opphav

frå lågtysk ‘slepe bort’

Tyding og bruk

la vere å ta;
Døme
  • eg sløyfar sukker i teen;
  • sløyfe den siste ruteavgangen

sløyfe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. knute på band, lisse eller liknande med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
    Døme
    • knyte sløyfer;
    • ha sløyfe i håret;
    • ha svarte dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen;
    • hesten fekk kvit sløyfe på sjået
  2. bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei sløyfe (1, 1)
    Døme
    • løypene gjekk i sløyfer;
    • kablane ligg i sløyfer i golvet
  3. lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
  4. stadig gjentaking av film- eller lydklipp
    Døme
    • spele opptaket i sløyfe
  5. tynn list, til dømes under lektene på tak med takstein

skippe

skippa

verb

Uttale

skipˋpe

Opphav

av engelsk skip ‘hoppe (over)’

Tyding og bruk

hoppe over;
sløyfe (2, stå over;
Døme
  • skippe frukosten;
  • han skippa treninga

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. stryke på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  10. fare snøgt;
    Døme
    • stryke på dør;
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne

sluke

sluka

verb

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. svelgje grådig og snøgt;
    svelgje i store bitar eller slurkar
    Døme
    • sluke maten;
    • måsen sluker fisken;
    • sluke i seg noko;
    • han gjekk under og slukte vatn
  2. uttale utydeleg eller sløyfe lydar eller ord
    Døme
    • ho slukte orda
  3. sjå på eller lytte til (ukritisk og) med stor intensitet
    Døme
    • han sluker henne med auga;
    • dei slukte kvart ord
  4. leggje under seg
    Døme
    • dei store landa sluker dei små
  5. la forsvinne;
    Døme
    • mørkeret slukte henne;
    • omnen sluker mykje ved;
    • tiltaket vil sluke ei mengd med pengar;
    • arbeidet sluker all mi tid

Faste uttrykk

  • sluke rått
    godta noko kritikklaust
    • dei sluker rått alt ho seier

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

syttandemaisløyfe, 17. mai-sløyfe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sløyfe til å feste på eit klesplagg 17. mai

sporsløyfe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vendesløyfe for trikk;

sløyfeparentes

substantiv hankjønn

Opphav

av sløyfe (1

Tyding og bruk

parentes (1) med form som kan minne om ei sløyfe;
parentesteikna { og }

hårsløyfe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • feste flettene med hårsløyfer