Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 226 oppslagsord

skulle

verb

Opphav

norrønt skulu

Betydning og bruk

om framtid: komme til å
Eksempel
- det skal bli forandringer her i bygda;
- vi skal reise i morgen
brukt for å uttrykke påbud, befaling eller krav;
måtte (2)
Eksempel
- du skal pusse tennene dine hver kveld;
- du skal si meg hva det er;
- sannheten skal fram;
- jeg skulle hilse fra far
brukt for å uttrykke ønske eller oppfordring;
burde (1)
Eksempel
- du skulle hjelpe broren din;
- alle skulle gjøre sin plikt
brukt for å uttrykke løfte eller forsikring
Eksempel
- jeg skal nok vente;
- det skal nok gå bra
brukt for å stadfeste noe
Eksempel
- jeg skal si det gikk bra
ha ord på seg for noe
Eksempel
- han skal være flink
brukt for å vise høflighet
Eksempel
- skal det være en kopp kaffe til?
brukt for å uttrykke formodning eller mulighet
Eksempel
- det skulle vel la seg gjøre;
- han skal være rik;
- det skal være ekte gull;
- det skal du regne med;
- det skulle la seg gjøre
brukt sammen med adverb (og uten hovedverb) for å uttrykke retning
Eksempel
- jeg skal hjem;
- hva skulle han nå der?

Faste uttrykk

skal bli!
brukt som svar på kommando eller forespørsel
skulle til
- være bruk for;
  trenges
  det er ikke lite som skal til
- være i ferd med
  hun skulle til å legge barna

Artikkelside

gammelklok, gammalklok

adjektiv

Betydning og bruk

klokere enn alderen skulle tilsi;

preget av klokskap karakteristisk for eldre mennesker

Eksempel

et gammelklokt barn;
gammelkloke advarsler

Artikkelside

forvisse

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- ( og viss (

Betydning og bruk

gjøre viss (, 1) eller sikker (2)

Eksempel

hun forvisset dem om at de skulle komme trygt fram;
jeg forvisset meg om at jeg hadde husket alt;
de forvisset seg om at alt var i orden

Artikkelside

striks

adjektiv

Opphav

av strikt

Betydning og bruk

streng (, 1)

Eksempel

en striks sjef;
strikse holdninger;
han var striks på at reglene skulle følges

Artikkelside

snodig

adjektiv

Opphav

norrønt snúðigr ‘rask, kvikk’

Betydning og bruk

rar, pussig

Eksempel

en snodig fyr;
det var snodig at vi skulle treffes her

Artikkelside

rode

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt roti ‘flokk’, fra lavtysk ‘tropp, hæravdeling’; opprinnelig fra latin

Betydning og bruk

soldater i militæret som står ved siden av hverandre ved kolonneoppstilling og bak hverandre ved linjeoppstilling
om eldre forhold: minste underavdeling av militært utskrivningsdistrikt
om eldre forhold: krets av gårder som skulle holde ved like et visst veistykke, huse omgangsskole og annet
om eldre forhold: veistykke som et distrikt skulle holde ved like;
jamfør rode (3)
avgrenset del av større område som gruppe av mennesker skal gå gjennom i forbindelse med innsamlingsaksjon, leteaksjon eller lignende

Artikkelside

nettopp

adverb

Opphav

av nett ( og opp , opprinnelig ‘helt opp, akkurat tilstrekkelig’

Betydning og bruk

nøyaktig (2), akkurat (1)
Eksempel
- nettopp, slik er det!
- det er nettopp det jeg mener;
- hun er ikke nettopp den flinkeste i klassen
for et øyeblikk siden;
i sted
Eksempel
- de gikk nettopp
i øyeblikket;
akkurat nå
Eksempel
- jeg står nettopp og venter
om et øyeblikk
Eksempel
- filmen skulle nettopp begynne

Artikkelside

følge stimen

Betydning og bruk

følge etter dit alle andre går;

gjøre det samme som andre;

Se: stim

Eksempel

jeg visste ikke hvor vi skulle, men det var bare å følge stimen

Artikkelside

stå skrevet i stjernene

Betydning og bruk

være bestemt av skjebnen;

Se: stjerne

Eksempel

det stod nok skrevet i stjernene at hun skulle bli forfatter

Artikkelside

stjerne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stjarna; beslektet med astronom og stella

Betydning og bruk

himmellegeme som er synlig som en lysende prikk på nattehimmelen
Eksempel
- en klar himmel med millioner av stjerner;
- i vest blinket en stor stjerne
- - aftenstjerne
  - kjempestjerne
  - morgenstjerne
lysglimt (1);
flimmer (1)
Eksempel
- få et slag så en ser stjerner
noe som ligner en stjerne (1)
Eksempel
- et juletre med stjerne i toppen;
- et ord merket med stjerne;
- en hest med stjerne i panna
- - davidsstjerne
  - gullstjerne
  - sjøstjerne
merke på kvalitet (der antall stjerner sier noe om standarden)
Eksempel
- campingplassen har tre stjerner;
- restauranten har fått en stjerne
person som skiller seg ut som uvanlig god på sitt felt;
berømt person
Eksempel
- hun var en ny stjerne i langrennssporet;
- han er en stjerne i det vitenskapelige miljøet
- - filmstjerne
  - idrettsstjerne
  - popstjerne

Faste uttrykk

ha en høy stjerne
være godt likt;
stå høyt i kurs
hun har en høy stjerne hos ledelsen
stjerne i boka/margen
anerkjennelse;
ros
prosjektet fikk enda en stjerne i boka;
arrangøren fikk en stjerne i margen etter den velorganiserte konserten
stjerner i øynene
øyne som lyser av glede eller begeistring
stå skrevet i stjernene
være bestemt av skjebnen
det stod nok skrevet i stjernene at hun skulle bli forfatter
være født under en lykkelig stjerne
være født til hell og lykke (etter en oppfatning om at stjernenes stilling i det øyeblikket en person blir født, avgjør den videre skjebnen)

Artikkelside

Nynorskordboka 226 oppslagsord

skulle

skulla

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skulu

Tyding og bruk

om framtid: kome til å
Døme
- toget skal gå om ein time;
- vi skal reise i morgon
brukt for å uttrykke påbod, befaling eller krav;
måtte (2)
Døme
- du skal gjere det;
- eg skulle helse frå mor;
- sanninga skal fram
brukt til å uttrykkje ønskje eller oppfordring;
burde (1)
Døme
- du skulle hjelpe meir til heime;
- alle skulle gjere si plikt
brukt for å uttrykkje løfte eller forsikring
Døme
- eg skal nok greie det
brukt for å stadfesta noko
Døme
- eg skal seie det gjekk bra
ha ord på seg for noko
Døme
- ho skal vere flink;
- det skal vere reint gull
brukt for å uttrykkje tvil eller høfleg førespurnad
Døme
- skal det vere meir kaffi?
- skulle du reise dit?
ha grunn eller høve til
Døme
- det skal du rekne med;
- det skulle la seg gjere
brukt saman med adverb (og utan hovudverb) for å uttrykkje retning
Døme
- eg skal heim;
- kvar skal du av?
- kva skal han der?

Faste uttrykk

skal bli!
brukt som svar på kommando eller førespurnad
skulle til
- vere bruk for;
  trengast
  det er ikkje mykje som skal til
- vere i ferd med
  ho skulle til å leggje i veg

Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

la få (2, 1);
(over)rekkje, levere;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
- gje meg avisa;
- det heile gav eit sterkt inntrykk;
- gje atterljom;
- gje seg tid til noko;
- gje nokon skylda for noko;
- gje nokon bank;
- gje nokon høve til noko;
- gje døme;
- gje svar;
- gje lov;
- gje samtykke;
- gje nokon rett;
- gje hjelp;
- gje gass;
- gje avkall på noko;
- gje akt;
- gje tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- Gud gjeve det er sant!
- gjev det er sant!
mate (1), fôre (4, 1)
Døme
- gje ungen;
- gje krøtera
la få som gåve;
skjenkje (3), donere
Døme
- gje pengar;
- gje bort gåver;
- gje rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
ofre (4)
Døme
- gje livet sitt for nokon eller noko
dele ut kort i kortspel
Døme
- din tur å gje
stå for;
halde
Døme
- gje ein middag;
- gje ein konsert;
- gje undervisning;
- gje timar
kaste av seg;
produsere, yte, prestere
Døme
- gje gode renter;
- boka gjev mykje;
- jorda gjev lite av seg;
- gje resultat;
- han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko;
betale (1)
Døme
- gje 80 kr for boka;
- eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

gje att
- om handel: gje vekslepengar
  gje att på ein tiar
- fortelje att;
  referere (2)
  gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk;
gje blanke blaffen i vedtaket;
ho gav blaffen
gje bryst
amme (2
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
- om underlag: svikte (1)
  planken gav etter
- om person: føye seg eller vike
  gje etter for krava;
  dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet;
gje frå seg makta;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
- opplyse om, offentleggjere
  gje opp namn og adresse;
  gje opp inntekta for siste året
- om person: slutte å kjempe, resignere
  nei, no gjev eg opp;
  gje opp kampen;
  gje opp anden;
  gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
- om underlag: sige, svikte, gje etter
  golvet gav seg under han
- avta i styrke;
  gå tilbake
  stormen har gjeve seg;
  sjukdomen har gjeve seg
- gje etter (2);
  bøye av
- slutte (1) med noko
  han har gjeve seg med idretten;
  no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad og liknande på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still;
teie (2, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?

Artikkelside

rode 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt roti ‘flokk’, frå lågtysk ‘tropp’; opphavleg frå latin

Tyding og bruk

soldatar i militæret som står ved sida av kvarandre i kolonneoppstilling og bak kvarandre i linjeoppstilling
om eldre forhold: minste underavdeling av militært utskrivingsdistrikt
om eldre forhold: krins av gardar som skulle halde ved like eit visst vegstykke, huse omgangsskule og anna
om eldre forhold: vegstykke som eit distrikt skulle halde ved like;
jamfør rode (1, 3)
avgrensa del av større område som gruppe av menneske skal gå gjennom i samband med innsamlingsaksjon, leiteaksjon eller liknande

Artikkelside

følgje stimen

Tyding og bruk

følgje etter dit alle andre går;

gjere det same som andre;

Sjå: stim

Døme

eg visste ikkje kvar vi skulle, men det var berre å følgje stimen

Artikkelside

stå skrive i stjernene

Tyding og bruk

vere fastsett av lagnaden;

Sjå: stjerne

Døme

det stod ikkje akkurat skrive i stjernene at han skulle bli politikar

Artikkelside

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

himmellekam som er synleg som ein lysande prikk på nattehimmelen
Døme
- ein klar himmel med millionar av stjerner;
- i vest blinka ei stor stjerne
- - kjempestjerne
  - kveldsstjerne
  - morgonstjerne
lysglimt (1);
flimmer (1)
Døme
- få eit slag så ein ser stjerner
noko som liknar ei stjerne (1)
Døme
- eit juletre med stjerne i toppen;
- eit ord merkt med stjerne;
- ein hest med stjerne i panna
- - gullstjerne
  - sjøstjerne
  - skogstjerne
merke på kvalitet (der talet på stjerner seier noko om standarden)
Døme
- campingplassen har tre stjerner;
- restauranten har fått ei stjerne
person som skil seg ut som uvanleg god på sitt felt;
vidkjend person
Døme
- ho var ei ny stjerne i langrennssporet;
- han er ei stjerne i det vitskaplege miljøet
- - filmstjerne
  - idrettsstjerne
  - popstjerne

Faste uttrykk

ha ei høg stjerne
vere godt likt;
stå høgt i kurs
førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
stjerne i boka/margen
anerkjenning;
ros
leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet;
spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga
stjerner i auga
auge som lyser av glede eller begeistring
stå skrive i stjernene
vere fastsett av lagnaden
det stod ikkje akkurat skrive i stjernene at han skulle bli politikar
vere fødd under ei lykkeleg stjerne
vere fødd til hell og lykke (etter ei tru på at korleis stjernene står når ein person blir fødd, er avgjerande for den vidare lagnaden)

Artikkelside

stim 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stím

Tyding og bruk

stor flokk;

klyngje (, 1)

Døme

det var så fullt av folk at vi gjekk i stim

- fiskestim
- folkestim
- sildestim

Faste uttrykk

følgje stimen
følgje etter dit alle andre går;
gjere det same som andre
eg visste ikkje kvar vi skulle, men det var berre å følgje stimen

Artikkelside

stilling

substantiv hokjønn

Opphav

av stille (

Tyding og bruk

måte som kropp eller lemer står eller ligg på;
stode (1)
Døme
- liggjande stilling;
- skifte stilling;
- eg sat i ei vond stilling
- - arbeidsstilling
  - skreddarstilling
  - tannstilling
plass (4), posisjon (2);
stode (2)
Døme
- følgje med på kva stilling sola har på himmelen
område der militære styrkar har posisjonert seg
Døme
- rykkje fram til nye stillingar
- - forsvarsstilling
tilstand;
situasjon;
posisjon (5);
stode (3)
Døme
- vere i ei økonomisk vanskeleg stilling;
- ved pause var stillinga 2–1;
- dei drøfta kva stilling religion skulle ha i skulen
arbeid (2), jobb (1);
embete (1)
Døme
- vi har fått mange søkjarar til den ledige stillinga;
- han har ei god stilling
- - deltidsstilling
  - direktørstilling
  - hovudstilling

Faste uttrykk

halde stillinga
greie seg;
halde stand
ta stilling til
oppnå eit grunngjeve standpunkt til noko
dei har ikkje teke stilling til om reglane bør endrast