Avansert søk

56 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

skjøt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skjøte (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • gå opp i skjøtene

skjøt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk skjøt; norrønt skaut, egentlig ‘noe som skyter fram’

Betydning og bruk

  1. nedre hjørne av seil
  2. tau, kjetting som holder skjøt (2, 1)
  3. flik bak på frakk;
    jamfør frakkeskjøt

skjøte 2

verb

Opphav

norrønt skeyta, opprinnelig ‘legge kantene sammen’; jamfør skaut

Betydning og bruk

  1. forlenge eller utvide ved å felle inn eller føye til et nytt stykke
    Eksempel
    • skjøte et skaft;
    • skjøte inn et stykke;
    • skjøte sammen kabler
  2. øke, forbedre
    Eksempel
    • skjøte på inntektene med ekstraarbeid

skjøte 3

verb

Opphav

norrønt skeyta, opprinnelig ‘gi i ens skjøt’, idet overdrageren ved eiendomssalg la noe jord fra eiendommen i kjøperens frakkeskjøt

Betydning og bruk

Eksempel
  • skjøte en tomt til sønnen sin

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, opprinnelig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

  1. sende av sted kule, prosjektil eller pil med våpen
    Eksempel
    • skyte på blink;
    • skyte med pil og bue;
    • skyte med skarpt;
    • hun skyter godt på trening;
    • de skjøt varselskudd
  2. bruke skytevåpen for å drepe
    Eksempel
    • skyte elg;
    • han ble skutt og drept av en attentatmann
    • brukt som adjektiv:
      • en skutt fugl
  3. Eksempel
    • skyte ut en tomt;
    • de skjøt bort en bergknaus
  4. i lagspill: sende ball eller puck (i eller mot mål)
    Eksempel
    • han skyter pucken i mål
  5. Eksempel
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
  6. strekke i været
    Eksempel
    • katta skyter rygg
  7. sende ut
    Eksempel
    • hennes øyne skjøt lyn;
    • fjordene skyter sine armer inn i landet
  8. strekke seg
    Eksempel
    • et nes skyter ut i vannet
  9. begynne å gjøre stor fart;
    haste av sted
    Eksempel
    • skyte forbi i stor fart;
    • boligbyggingen skyter fart;
    • hesten skjøt fram som en kule fra start
  10. komme fram;
    vise seg
    Eksempel
    • et håp skyter opp i meg;
    • rødmen skjøt opp i ansiktet
  11. sette skudd;
    spire
    Eksempel
    • syrinen skyter knopper;
    • busker og trær skjøt nye skudd;
    • åkeren har skutt
  12. Eksempel
    • skyte noen utescener til en film
  13. brukt som adjektiv: svært sliten;
    utkjørt
    Eksempel
    • jeg var helt skutt da jeg kom hjem

Faste uttrykk

  • ikke skyte på pianisten
    ikke kritisere noen som bare utfører ordre
  • skyte fra hofta
    • skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
      • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
    • kommentere uten å tenke seg om
      • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
  • skyte fram
    • skyve framover i tid;
      framskyte
      • de vil skyte fram avgjørelsen til neste måned
    • strekke fram (kroppsdel)
      • skyte fram brystet
    • vokse fram;
      gro
      • nye skudd skyter fram
  • skyte gullfuglen
    sikre seg noe som er økonomisk innbringende;
    gifte seg til rikdom;
    legge gullegget
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte i været
    • rage høyt
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • vokse fort
      • jenta har skutt i været;
      • prisene skyter i været
  • skyte inn
    • om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
      • skyte inn børsa
    • innvie ved å avfyre skudd
      • de skjøt inn det nye året
    • føye til, smette inn
      • skyte inn en bemerkning
    • betale inn
      • skyte inn penger
  • skyte ned
    • skade eller drepe med skytevåpen
      • de ble skutt ned og drept
    • skyte opp i lufta og treffe noe
      • skyte ned et fly
  • skyte over mål
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
    • kritikken skyter ovr mål
  • skyte sammen
    samle sammen;
    spleise
    • skyte sammen til måltidet
  • skyte seg
    ta livet av seg med skytevåpen
    • han skjøt seg en kule for pannen
  • skyte seg inn under
    dekke seg bak
    • et utsagn som skyter seg inn under ytringsfriheten
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • skyte til
    legge til
    • familien måtte skyte til penger

skyte inn

Betydning og bruk

Se: skyte
  1. om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
    Eksempel
    • skyte inn børsa
  2. innvie ved å avfyre skudd
    Eksempel
    • de skjøt inn det nye året
  3. føye til, smette inn
    Eksempel
    • skyte inn en bemerkning
  4. betale inn
    Eksempel
    • skyte inn penger

skyte seg

Betydning og bruk

ta livet av seg med skytevåpen;
Se: skyte
Eksempel
  • han skjøt seg en kule for pannen

selvforsvar, sjølforsvar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å forsvare seg selv;
Eksempel
  • han skjøt i selvforsvar;
  • hun gikk på kurs i selvforsvar

vær 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veðr

Betydning og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det er varmt i været
  2. (høyere) luft(lag)
    Eksempel
    • stige til værs;
    • hendene i været!
  3. sterk vind (og nedbør)
    Eksempel
    • været stod på fra havet;
    • seile mot været
  4. Eksempel
    • trekke været;
    • ta etter været;
    • dette utstyret kan ta været fra noen hver
  5. Eksempel
    • hunden hadde været av en bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vær
    be om nåde
  • bort i/borti været
    uten noen mening eller sammenheng
    • hun svarte bort i været;
    • ytringene var helt borti været
  • gå i været
    stige sterkt
    • prisene gikk i været
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • i hytt og vær
    uten en plan eller bestemt hensikt;
    på måfå
    • dele ut klemmer i hytt og vær
  • komme under vær med
    (ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
    • folk kom under vær med hva som var på gang
  • ligge på været
    ligge omtrent stille mot vinden
    • båten lå på været
  • skyte i været
    • rage høyt
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • vokse fort
      • jenta har skutt i været;
      • prisene skyter i været
  • snakke om vær og vind
    snakke om løst og fast

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Betydning og bruk

brukes for tredje person entall og flertall
  1. som refleksivt objekt i tilknytning til verb:
    Eksempel
    • kjøpe seg en bil;
    • seg noe mat;
    • føle seg uten ansvar;
    • han sier seg å ha utrettet store ting;
    • seg en tur;
    • forkjølelsen hadde bitt seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • landskapet åpnet seg;
    • sette seg til rette;
    • hun skjøt seg;
    • like seg godt
  2. i prep-uttr:
    Eksempel
    • ha mange penger på seg;
    • være helt fra seg (av raseri);
    • en sak for seg;
    • betale hver for seg;
    • være rask av seg;
    • ikke gjøre mye av seg

Faste uttrykk

  • ha noe for seg
    være sannsynlig, en god idé
  • være for seg
    være frampå
    • det gjelder å være for seg for å få til noe
  • være noe for seg selv
    være ulik alle andre;
    utmerke seg
    • festivalen er noe for seg selv
  • være om seg
    være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene

Nynorskordboka 21 oppslagsord

skøyt

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med skøyte (4

Tyding og bruk

  1. stad der to stykke er ihopskøytte
    Døme
    • ein stygg skøyt i bordkledninga
  2. stykke som er skøytt på eit anna

Faste uttrykk

  • knake i skøytane
    • vere nær ved å falle frå kvarandre
      • stolen tok til å knake i skøytane
    • vere nær ved å ta slutt
      • koalisjonen knakar i skøytane

skøyte 4

skøyta

verb

Opphav

norrønt skeyta, opphavleg ‘leggje kantane saman’; jamfør skaut

Tyding og bruk

  1. lengje med å setje attåt;
    setje i hop med å feste endane i kvarandre
    Døme
    • skøyte saman to emne;
    • skøyte to fjøler
  2. auke, betre
    Døme
    • skøyte på inntekta med ekstraarbeid

skøyte 5

skøyta

verb

Opphav

same opphav som skøyte (4 opphavleg i tyding ‘overføre eigedomsretten til jord med å leggje mold frå denne jorda i ein flik (norrønt skaut) av kappa til den nye eigaren’

Tyding og bruk

overføre eigedomsretten med skøyte (3
Døme
  • skøyte frå seg garden til dottera

skøyte 6

skøyta

verb

Opphav

av skøyte (2

Tyding og bruk

samanføying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å føye eller bli føyd saman
    Døme
    • samanføying av bord og plank
  2. samband av ihopsette delar;
    Døme
    • taksperrene gliper i samanføyingane

Faste uttrykk

  • knake i samanføyingane
    • vere nær ved å falle frå kvarandre
      • den gamle kyrkja byrjar å knake i samanføyingane
    • vere nær ved å ta slutt
      • samarbeidet knaka i samanføyingane

liming

substantiv hokjønn

Opphav

av lime (3

Tyding og bruk

  1. det å lime
  2. limt skøyt

Faste uttrykk

  • gå opp i liminga
    falle frå kvarandre
    • båten held på å gå opp i liminga;
    • heile avtalen gjekk opp i liminga

tetningsring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ring av til dømes gummi eller plast som dannar tetning rundt i ein skøyt;
jamfør tetningslist

knake i skøytane

Tyding og bruk

Sjå: knake, skøyt
  1. vere nær ved å falle frå kvarandre
    Døme
    • stolen tok til å knake i skøytane
  2. vere nær ved å ta slutt
    Døme
    • koalisjonen knakar i skøytane

æsing 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stolen er laus i æsingane

buttskøyt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sveist skøyt mellom jernplater som ligg butt i butt