Nynorskordboka
samanføying
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei samanføying | samanføyinga | samanføyingar | samanføyingane |
Tyding og bruk
- det å føye eller bli føyd saman
Døme
- samanføying av bord og plank
- samband av ihopsette delar;
Døme
- taksperrene gliper i samanføyingane
Faste uttrykk
- knake i samanføyingane
- vere nær ved å falle frå kvarandre
- den gamle kyrkja byrjar å knake i samanføyingane
- vere nær ved å ta slutt
- samarbeidet knaka i samanføyingane