Nynorskordboka
skeise 2
skeisa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skeisaå skeise | skeisar | skeisa | har skeisa | skeis!skeisa!skeise! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skeisa + substantiv | skeisa + substantiv | den/det skeisa + substantiv | skeisa + substantiv | skeisande |
Tyding og bruk
- gå på skeiser (1;
- gå på ski med skeisetak;