Bokmålsordboka
sammenføyning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sammenføyning | sammenføyningen | sammenføyninger | sammenføyningene |
| hunkjønn | ei/en sammenføyning | sammenføyninga | ||
Betydning og bruk
- forbindelse mellom deler som er føyd sammen
Eksempel
- huset knakte i sammenføyningene
- i overført betydning:
Eksempel
- unionen knaker i sammenføyningene