Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

skimte

verb

Opphav

av norrønt skim ‘lysning’

Betydning og bruk

se glimt av;
så vidt øyne
Eksempel
  • skimte land i det fjerne;
  • skimte noe i mørket
Artikkelside

øyne

verb

Opphav

av øye (1

Betydning og bruk

få øye på;
skimte
Eksempel
  • hun øynet bildet av sønnen;
  • de øynet håp om seier;
  • øyne en mulighet
Artikkelside

skimt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av skimte

Betydning og bruk

glimt, blink, gløtt
Eksempel
  • se skimt av land;
  • se skimten av noe
Artikkelside

hildring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å hildre (1);
    Eksempel
    • en hildring i horisonten;
    • skimte havet som en hildring
  2. Eksempel
    • så hun riktig, eller var det en hildring?
Artikkelside

nattlys 2, nattelys

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. svakt lys om natta;
    til forskjell fra dagslys
    Eksempel
    • skimte et dyr i nattlyset
  2. kunstig lys som skal lyse opp om natta innendørs eller utendørs
    Eksempel
    • bli plaget av byens støy og sterke nattlys;
    • famle etter bryteren til nattlyset ved siden av senga
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

skimte

skimta

verb

Opphav

av norrønt skim ‘lysning’

Tyding og bruk

  1. lyse i korte blenkar;
    syne seg glimtvis eller uklart;
    Døme
    • bilen skimta gjennom skodda
  2. sjå uklart;
    berre så vidt skilje
    Døme
    • skimte land i det fjerne;
    • skimte noko i mørkeret;
    • av desse funna kan ein skimte samanhengen
Artikkelside

beskjed

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

beskjeˊ

Opphav

gjennom bokmål; av lågtysk bescheit, av bescheden ‘skimte’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå med beskjed;
    • sende beskjed;
    • få beskjed om å møte med ein gong
  2. Døme
    • vite beskjed om noko
  3. god skikk, orden;
    Døme
    • gjere, seie noko med beskjed

Faste uttrykk

Artikkelside

atti

preposisjon

Tyding og bruk

  1. bak i, i
    Døme
    • sitje langt atti salen;
    • hange atti vogna;
    • det ligg atti baksetet
    • attende til, i
      • gå atti barndomen;
      • stå, vere atti vegen for ein – i vegen
  2. innåt, borti attanfrå
    Døme
    • segle atti ei skute
  3. som adverb: bak (i)
    • i kommando til ei ku: attover i båsen
      • trø atti!
      • ta atti – ta fatt att;
      • hange atti – òg: vare;
      • halde atti – halde att, bremse

Faste uttrykk

  • atti staden for
    i staden for
    • han gav oss ingenting atti staden for det vi mista
  • sjå atti
    skimte
    • eg ser atti han!
  • skjenkje atti
    fylle på
    • ho skjenkjer atti det tomme staupet sitt
Artikkelside

skimt

substantiv hankjønn

Opphav

av skimte

Tyding og bruk

Døme
  • eg såg berre skimten av henne
Artikkelside

bakanfor, bakafor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. på baksida av;
    Døme
    • ho stod rett bakanfor meg
  2. til ein stad på baksida;
    Døme
    • gå bakanfor eit tre
  3. i overført tyding: attom (2);
    Døme
    • det ligg vel noko bakanfor dette utspelet
  4. brukt som adverb: bak (3
    Døme
    • jentene stod fremst og karane bakanfor;
    • skimte fjella bakanfor
Artikkelside

sjå atti

Tyding og bruk

skimte;
Sjå: atti
Artikkelside

øygne, augne

øygna, augna

verb

Opphav

av auge (1

Tyding og bruk

  1. berre så vidt få auge på;
    Døme
    • så vidt øygne båten ute i disen;
    • øygne ein sjanse
  2. sende augekast;
    stire
Artikkelside

timje

timja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

kanskje opphavleg ‘føye saman’, samanheng med tømmer

Tyding og bruk

sjå, ane langt borte, skimte
Døme
  • vi kom så langt ut at vi timde ikkje landet
Artikkelside