Nynorskordboka
øygne, augne
øygna, augna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å augnaå augne | augnar | augna | har augna | augn!augna!augne! |
| å øygnaå øygne | øygnar | øygna | har øygna | øygn!øygna!øygne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| augna + substantiv | augna + substantiv | den/det augna + substantiv | augna + substantiv | augnande |
| øygna + substantiv | øygna + substantiv | den/det øygna + substantiv | øygna + substantiv | øygnande |
Opphav
av auge (1Tyding og bruk
- berre så vidt få auge på;
Døme
- så vidt øygne båten ute i disen;
- øygne ein sjanse
- sende augekast;stire