Bokmålsordboka
skimte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skimte | skimter | skimta | har skimta | skimt! |
| skimtet | har skimtet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skimta + substantiv | skimta + substantiv | den/det skimta + substantiv | skimta + substantiv | skimtende |
| skimtet + substantiv | skimtet + substantiv | den/det skimtede + substantiv | skimtede + substantiv | |
| den/det skimtete + substantiv | skimtete + substantiv | |||
Opphav
av norrønt skim ‘lysning’Betydning og bruk
se glimt av, så vidt øyne
Eksempel
- skimte land i det fjerne;
- skimte noe i mørket