Bokmålsordboka
hildring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hildring | hildringen | hildringer | hildringene |
| hunkjønn | ei/en hildring | hildringa | ||
Betydning og bruk
- det å hildre (1);
Eksempel
- en hildring i horisonten;
- skimte havet som en hildring
Eksempel
- så hun riktig, eller var det en hildring?