Avansert søk

371 treff

Bokmålsordboka 180 oppslagsord

skifte 2

verb

Opphav

norrønt skipta

Betydning og bruk

  1. ta i stedet for noe annet;
    Eksempel
    • skifte bosted;
    • ansiktet skifter farge;
    • han skiftet skjorte
  2. kle seg om
    Eksempel
    • jeg må hjem og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
  4. gi hverandre gjensidig;
    Eksempel
    • skifte hogg;
    • skifte øyekast
  5. fordele verdier, eiendeler og gjeld i et dødsbo
    Eksempel
    • skifte et bo
  6. endre seg, veksle
    Eksempel
    • været skiftet alt i ett
    • brukt som adjektiv:
      • skiftende bris;
      • et skiftende landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i annen virksomhet;
    begynne med noe nytt
  • skifte ham
    1. helt forandre utseende eller vesen
      • bevegelsen ha skiftet ham de siste årene
  • skifte på
    bytte på (å gjøre noe)
  • skifte roret
    legge roret over til motsatt side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • skifte ut
    bytte ut, fornye

skifte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skipti; av skifte (2

Betydning og bruk

  1. det å bytte om, endre på eller avløse;
    Eksempel
    • skifte i toppledelsen
  2. oppgjør, deling av bo (2, 1) eller annet sameie;
    jamfør jordskifte
    Eksempel
    • holde skifte i et bo
  3. jordstykke på en gård der en i en viss omløpstid dyrker forskjellige vekster
  4. om eldre forhold: skysstasjon

Faste uttrykk

  • grønt skifte
    gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
    • få næringslivet til å delta i det grønne skiftet;
    • et grønt skifte vil kreve store mengder fornybar energi
  • takke for skiftet
    takke for samværet under måltidet

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

usikkerhet (om hva som er rett, best, sant eller lignende);
Eksempel
  • det hersker sterk tvil om dette;
  • han er i tvil om han skal takke ja til tilbudet;
  • det er ikke tvil i min sjel om at dette er det rette;
  • skifte mellom tvil og tro

Faste uttrykk

  • dra/trekke i tvil
    ikke være overbevist om noe;
    tvile på noe eller noen
    • motivet hennes ble dratt i tvil;
    • trekke rapporten i tvil
  • feie all tvil til side
    overbevise (noen) helt om noe
  • ha sine tvil
    være usikker;
    tvile
  • heve over all tvil
    være helt sikkert
    • det er hevet over all tvil at hun er den beste kandidaten
  • la tvilen komme tiltalte til gode
    la de usikre momentene avgjøre en sak til fordel for den som har mest å tape
  • reise tvil
    skape tvil eller mistro om noe
  • så tvil om
    skape tvil eller usikkerhet om noe
    • de sår tvil om planen har noe for seg
  • under tvil
    brukt etter en vurdering merket av usikkerhet eller uenighet
    • de stemte ja under tvil
  • uten tvil
    helt sikkert
    • dette er uten tvil den beste løsningen

variere

verb

Opphav

av latin variare; jamfør varia

Betydning og bruk

  1. være forskjellig;
    skifte, veksle
    Eksempel
    • kvaliteten varierer med prisen
    • brukt som adjektiv:
      • varierende oppfatninger
  2. skape avveksling i
    Eksempel
    • variere kosten;
    • variere et tema
    • brukt som adjektiv:
      • et variert program

vekselbruk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av veksle og bruk (2

Betydning og bruk

  1. det å endre årlig hvilke planter en sår på samme jordstykke
    Eksempel
    • drive vekselbruk med korn, rotvekster og kunsteng;
    • vekselbruket bedrer jorda og gir mindre sykdommer
  2. i overført betydning: planmessig skifte mellom ulike emner eller oppgaver
    Eksempel
    • forfatteren driver vekselbruk, hun både dikter og gjendikter;
    • vekselbruk mellom musikkjobber og studier

veksling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å veksle (1) penger
    Eksempel
    • ha småpenger til veksling;
    • veksling av euro til kroner
  2. skifte (1, 1) mellom ulike aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
    Eksempel
    • vekslingen mellom sommer og vinter
  3. i idrett: det å veksle (4) i en stafett (2);
    sted der en veksler
    Eksempel
    • miste stafettpinnen under vekslingen;
    • ta tiden ved neste veksling
  4. ledd eller mekanisme som skifter retning, bevegelse, kraft eller lignende

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

  1. bytte (2, 1) pengesedler, mynter eller verdipapirer med en bestemt verdi til sedler, mynter eller verdipapirer med en annen pålydende, men samme samlede verdi, for eksempel fra sedler til mynter;
    bytte (2, 1) en pengesum i en valuta (1) til samme verdi i en annen valuta
    Eksempel
    • veksle en tier i to femmere;
    • veksle euroene i norske penger
  2. gjensidig gjøre samme handling;
    gi eller yte hverandre noe gjensdig;
    Eksempel
    • de vekslet noen ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg
  3. skifte (1, 1) eller bytte (2, 2) mellom to eller flere aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
    Eksempel
    • det vekslet mellom sol og regn;
    • smil vekslet med tårer;
    • de vekslet mellom teori og praksis
  4. i idrett: skifte fra en utøver til en annen i en stafett (2);
    avløse hverandre
  5. i skøyteløp: skifte bane under et løp, fra indre til ytre eller omvendt
    Eksempel
    • veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig bytte på
    • de vekslet på å være best i klassen;
    • de veksler om å ha ordet

undertøy

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lett tøy som bæres nærmest kroppen under annet tøy;
Eksempel
  • skifte undertøy

tørr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Betydning og bruk

  1. som ikke inneholder eller er dekket av væte;
    Eksempel
    • tørr asfalt;
    • få tøyet tørt;
    • skifte på seg tørre klær;
    • tørr luft;
    • tørr ved;
    • snøen var tørr og fin;
    • holde seg tørr på beina;
    • grave grøfter for å gjøre området tørrere;
    • kaka var i tørreste laget
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vannet ikke når;
    som er på landjorda
    Eksempel
    • få tørt land under føttene igjen
  3. om vær og klima: med lite eller ingen nedbør
    Eksempel
    • en tørr sommer;
    • det ventes en tørrere værtype
  4. som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
    Eksempel
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • være tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har gått tom for vann
    Eksempel
    • tørre brønner;
    • kjelen var kokt tørr;
    • elva var helt tørr
  6. om vin: som inneholder lite sukker;
    sec;
    Eksempel
    • en tørr hvitvin
  7. som ikke drikker alkohol;
    jamfør tørrlagt
    Eksempel
    • han har holdt seg tørr i fem år
  8. om lyd: skarp, knirkende
    Eksempel
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. (overdrevent) saklig og humørløs;
    Eksempel
    • en tørr pedant av en lærer;
    • framstillingen var vel tørr;
    • en tørr presentasjon;
    • holde seg til de tørre fakta;
    • tørr statistikk
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  10. om humor: lavmælt, men treffende og underfundig;
    jamfør tørrvittig
    Eksempel
    • tørr humor;
    • tørre vitser;
    • han kom med tørre bemerkninger
  11. uten vanlig tilbehør
    Eksempel
    • spise maten tørr;
    • rist krydderet i en tørr panne
    • brukt som substantiv:
      • spise tørt

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tom for vann eller annen væske
    • bekken har gått tørr
  • ha sitt på det tørre
    ikke risikere noe, ha gardert seg
    • kommunestyret har sitt på det tørre i denne saken;
    • vi har fått tillatelse til dette, og har derfor vårt på det tørre
  • holde kruttet tørt
    være forberedt på kamp
  • holde seg tørr
    1. hindre at en blir våt
      • ha med paraply for å holde seg tørr
    2. avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
      • han har holdt seg tørr i fem år
  • på tørre never
    uten våpen
    • de slåss på tørre never
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt

ren, rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Betydning og bruk

  1. fri for smuss eller forurensning
    Eksempel
    • være ren i ansiktet;
    • skifte til en ren skjorte;
    • ren, frisk luft;
    • vi trenger rent vann;
    • vi må gjøre rent i huset før gjestene kommer;
    • gjøre tiltak for å få fjorden renere;
    • hendene blir renest ved vanlig håndvask
  2. fri for hindringer eller lignende
    Eksempel
    • seile i rent farvann
  3. moralsk lytefri;
    Eksempel
    • ha ren samvittighet
  4. uten tilsetninger;
    Eksempel
    • rene farger;
    • en ring i rent gull;
    • han gjorde det av ren idealisme
  5. som er klar og tydelig;
    Eksempel
    • rene linjer
  6. Eksempel
    • det blåste rene stormen;
    • han sang som den reneste Pavarotti;
    • det var rene elendigheten
  7. brukt som adverb: hel (2, 6), fullstendig (2)
    Eksempel
    • det gikk rent ille;
    • hun var rent gal

Faste uttrykk

  • gjøre rent bord
    1. spise alt som er satt fram
    2. renske opp;
      kvitte seg med alt
    3. i konkurranser og lignende: vinne alt som er mulig å vinne
  • ha rene hender
    være uskyldig
  • ha rent mel i posen
    ikke ha noe å skjule;
    ha god samvittighet
    • jeg tviler på at de har rent mel i posen
  • holde buret rent
    om målvakt: ikke slippe inn mål
  • holde sin sti ren
    opptre uangripelig
  • med rene ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • få tør si det med rene ord
  • på det rene
    klarlagt
    • det er på det rene at han ikke kommer tilbake;
    • vi må få brakt på det rene hva som har hendt
  • på det rene med
    klar over
    • jeg er fullt på det rene med at framtiden er usikker
  • ren og skjær
    klar og tydelig;
    fullstendig
    • det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • rent rulleblad
    plettfri vandel
  • rent ut
    rett og slett;
    beint fram
    • det var rent ut hjerteløst
  • snakke rent
    snakke feilfritt, særlig med bruk av de riktige lydene
    • barnet har ikke lært å snakke rent ennå
  • synge rent
    synge uten falske toner

Nynorskordboka 191 oppslagsord

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    1. få ny ham (1)
    2. heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye

skifte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skipti; av skifte (2

Tyding og bruk

  1. det å byte om, endre på eller løyse av;
    Døme
    • skifte i leiinga
  2. oppgjer, deling av bu (2, 1) eller anna sameige;
    jamfør jordskifte
    Døme
    • det vart halde skifte etter han
  3. ekstra klesplagg;
  4. jordteig på ein gard der ein i ei viss omløpstid dyrkar forskjellige vekstar
  5. om eldre forhold: skysstasjon

Faste uttrykk

  • grønt skifte
    gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
    • vere budd på det grøne skiftet;
    • eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
  • takke for skiftet
    takke for samværet under måltidet

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar

fylling

substantiv hokjønn

Opphav

av fylle (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fylling av ein tank
  2. noko til å fylle med
    Døme
    • skifte fylling i ei tann
  3. Døme
    • fyllinga under jernbanelinja
  4. plass der ein tømmer avfall
    Døme
    • køyre skrapet på fyllinga
  5. felt mellom rammene i ei dør;

flytte

flytta

verb
kløyvd infinitiv: flytta

Opphav

norrønt flytja; samanheng med flyte (1 , opphavleg ‘la flyte bort’

Tyding og bruk

  1. føre til ein annan stad
    Døme
    • flytte brikkene i ludo;
    • flytte blikket;
    • han flytter stolen nærmare;
    • dei flytta tallerkane frå bordet til kjøkenet
  2. skifte tilhaldsstad eller bustad
    Døme
    • flytte heimanfrå;
    • flytte på setra;
    • flytte inn i nytt hus;
    • skal du snart flytte?
    • han flyttar inn i barndomsheimen;
    • ho flytta frå Moss til Oslo;
    • dei har flytta frå kvarandre;
    • mange arbeidsplassar er flytta ut av byen;
    • ho kjem flyttande frå byen

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • flytte på seg
    skifte bustad eller arbeid
    • det kan vere godt å flytte på seg og prøve noko anna
  • flytte saman
    bli sambuarar
  • flytte seg
    røre på seg, bevege seg
    • flytt deg!
    • regnet er venta å flytte seg nordover

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

uvisse (om kva som er rett, best, sant eller liknande);
Døme
  • det har vore tvil om avgjerda var rett;
  • det er ikkje tvil i mi sjel om at eg gjorde det rette;
  • eg er i tvil om kva eg skal gjere;
  • det rår tvil om opphavet;
  • skifte mellom tvil og tru

Faste uttrykk

  • dra/trekkje i tvil
    ikkje vere overtydd om noko;
    tvile på noko eller nokon
    • forklaringa vart trekt i tvil;
    • retten drog påstanden i tvil
  • feie all tvil til side
    overtyde (nokon) heilt om noko
  • ha sine tvil
    vere uviss;
    tvile
  • heve over all tvil
    vere heilt sikkert
  • la tvilen kome tiltalte til gode
    la dei usikre momenta avgjere ei sak til fordel for den som har mest å tape
  • reise tvil
    skape tvil eller mistru om noko
  • så tvil om
    skape tvil eller uvisse om noko
    • advokaten sår tvil om truverdet til vitnet
  • under tvil
    brukt etter ei vurdering som er merkt av uvisse eller usemje
    • under tvil har ho sagt ja til leiarjobben
  • utan tvil
    heilt sikkert
    • utan tvil var ho den beste kandidaten

veksling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å veksle (1) pengar
    Døme
    • ha småpengar til veksling;
    • veksling av dollar til kroner
  2. skifte (1, 1) mellom ulike aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Døme
    • vekslinga mellom dag og natt
  3. i idrett: det å veksle (4) i ein stafett (2);
    stad der ein vekslar
    Døme
    • miste stafettpinnen i vekslinga;
    • tilskodarane samla seg ved vekslinga
  4. ledd eller mekanisme som skiftar retning, rørsle, kraft eller liknande

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. byte (3, 2) pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi, til dømes frå setlar til mynt;
    byte (3, 2) ein pengesum i ein valuta (1) til same verdi i ein annan valuta
    Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle inn punda i norske pengar
  2. gjensidig gjere same handling;
    gje eller yte kvarandre noko gjensidig;
    Døme
    • dei veksla blikk;
    • ho vekslar alltid eit par ord med personalet;
    • det vart veksla skot
  3. skifte (2, 1) eller byte (3, 2) mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Døme
    • sol veksla med regn;
    • veksle mellom teori og praksis;
    • det veksla mellom smil og tårer
  4. i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein stafett (2);
    avløyse kvarandre
  5. i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig byte på
    • dei veksla på å vere den beste i klassa;
    • dei vekslar om å ha ordet

vekselbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av veksle og bruk (2

Tyding og bruk

  1. det å endre årleg kva for planter ein sår på same jordstykke
    Døme
    • drive vekselbruk med korn, rotvokstrar og kunsteng;
    • vekselbruket betrar jorda og gjev mindre sjukdomar
  2. i overført tyding: planmessig skifte mellom ulike emne eller oppgåver
    Døme
    • vekselbruk mellom teori og praksis

turnus

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; samanheng med tur (1

Tyding og bruk

fast rekkjefølgje, regelfast skifte, til dømes av plikter, tid eller stad innanfor eit arbeid
Døme
  • arbeide turnus