Bokmålsordboka
sjakle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjakle | sjakler | sjakla | har sjakla | sjakl!sjakle! |
| sjaklet | har sjaklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjakla + substantiv | sjakla + substantiv | den/det sjakla + substantiv | sjakla + substantiv | sjaklende |
| sjaklet + substantiv | sjaklet + substantiv | den/det sjaklede + substantiv | sjaklede + substantiv | |
| den/det sjaklete + substantiv | sjaklete + substantiv | |||
Opphav
engelsk schackleBetydning og bruk
skjøte med sjakkel
Eksempel
- sjakle inn, sammen
Faste uttrykk
- sjakle utløse noe som er skjøtt med sjakkel; også: skifte ut, kassere