Nynorskordboka
sjalte
sjalta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjaltaå sjalte | sjaltar | sjalta | har sjalta | sjalt!sjalta!sjalte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sjalta + substantiv | sjalta + substantiv | den/det sjalta + substantiv | sjalta + substantiv | sjaltande |
Opphav
frå tysk eigenleg ‘stake (skip)'Tyding og bruk
kople
Døme
- sjalte inn førstegiret
Faste uttrykk
- sjalte overskifte over (til noko anna)
- sjalte utòg: skyve ut, vrake