Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

skare 3

verb

Opphav

av skar (1

Betydning og bruk

klippe av den svartbrente delen av veken på et lys

skare 4

verb

Opphav

norrønt skara

Betydning og bruk

stille noe tett sammen i en rekke

skare 5

verb

Betydning og bruk

samle og grave aske over glør på ildsted

skare 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med skjære (2

Betydning og bruk

fast, hard skorpe på snø
Eksempel
  • gå til fots på skaren

skare 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skari, fra lavtysk; beslektet skjære (2, opprinnelig ‘noe avskåret, avdeling’

Betydning og bruk

samling av mennesker;
flokk, hop
Eksempel
  • store skarer strømmet til;
  • landsbyen tiltrekker seg skarer av turister

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra gammelfransk, opphavlig germansk; samme opprinnelse som trupp

Betydning og bruk

  1. underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarende avdeling
    Eksempel
    • stille opp troppen
  2. i flertall: militære styrker
    Eksempel
    • trekke troppene ut av okkupert område;
    • fiendtlige tropper
  3. speideravdeling av flere patruljer;
  4. gruppe personer (under felles ledelse);
    Eksempel
    • den norske troppen til VM;
    • samle troppene

Faste uttrykk

  • i samlet tropp
    sammen, som én gruppe
    • de kom i samlet tropp

rotte 2

verb

Opphav

fra tysk, av Rotte ‘skare, bande’

Faste uttrykk

  • rotte seg sammen
    slå seg sammen for å skade noen, gjøre ugagn eller lignende

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; beslektet med fly (5 , opprinnelig ‘flyvende sverm’

Betydning og bruk

  1. samling av dyr eller mennesker;
    Eksempel
    • en flokk sauer;
    • dyr som lever sammen i flokker;
    • store flokker med mennesker
  2. gruppe der medlemmene er tilhengere av samme idé eller person;
    Eksempel
    • hele statsministerens flokk
  3. norrønt skaldekvad uten stev (1);
    til forskjell fra dråpa

Faste uttrykk

  • i flokk
    i større mengder;
    sammen
    • kundene strømmet til i flokk
  • i flokk og følge
    mange sammen;
    i store mengder
    • strømme til i flokk og følge;
    • barna gikk i flokk og følge
  • løfte i flokk
    gjøre en oppgave sammen;
    dele en byrde

tilhørerskare

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skare (2 av tilhørere;
flokk av tilhørere

tilhengerskare

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skare (2 av tilhengere;
flokk av tilhengere

Nynorskordboka 18 oppslagsord

skare 3

skara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av skar (1

Tyding og bruk

klippe av den svartbrende delen av veiken på eit lys

skare 4

skara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skara; av skar (3

Tyding og bruk

leggje, stille tett i hop i ei rad

skare 5

skara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

kanskje samanheng med skarre (1

Tyding og bruk

samle og grave oske over glør på ein eldstad

skare 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med skjere (3

Tyding og bruk

fast, hard skorpe på snø
Døme
  • det fraus på og vart skare på snøen

skare 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skari, frå lågtysk; samanheng med skjere (3 opphavleg ‘noko avskore, avdeling’

Tyding og bruk

samling av menneske;
flokk, hop
Døme
  • store skarar av vandrarar har funne vegen dit

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som trupp

Tyding og bruk

  1. underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarande avdeling
    Døme
    • stille opp troppen
  2. i fleirtal: militære styrkar
    Døme
    • sende troppar inn i byen;
    • fiendtlege troppar
  3. speidaravdeling av fleire patruljar;
    Døme
    • speidartropp
  4. gruppe personar (under felles leiing);
    Døme
    • den norske troppen i VM-kvalifiseringa;
    • samle troppane

Faste uttrykk

  • i samla tropp
    saman, som éi gruppe
    • dei kom i samla tropp

rotte 2

rotta

verb

Opphav

frå tysk, av Rotte ‘skare, bande’

Faste uttrykk

  • rotte seg saman
    slå seg saman for å skade nokon, gjere ugagn eller liknande

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; samanheng med fly (10 , opphavleg ‘flygande sverm’

Tyding og bruk

  1. samling av dyr eller menneske;
    Døme
    • treffe ein flokk sauer på fjellet;
    • flokken løyste seg opp;
    • samle seg i store flokkar
  2. gruppe der medlemene er tilhengjarar av same idé eller person;
    Døme
    • Hansen og flokken hans
  3. norrønt skaldekvad utan stev (1);
    til skilnad frå dråpe (1

Faste uttrykk

  • i flokk
    i større mengder;
    saman
    • reise i flokk
  • i flokk og følgje
    mange saman;
    i store mengder
    • dei kjem i flokk og følgje
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd

tilhøyrarskare

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skare (2 av tilhøyrarar;
flokk av tilhøyrarar

tilhengjarskare, tilhengarskare

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skare (2 av tilhengjarar;
flokk av tilhengjarar