Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

skalle 3

verb

Opphav

av skall

Betydning og bruk

  1. ta skallet av noe
  2. miste hud;

Faste uttrykk

  • skalle av
    • falle av i flak
      • malingen skaller av;
      • huden skallet av
    • skille seg av med;
      bryte med
      • partiet har skallet av de mest radikale elementene

skalle 4

verb

Opphav

av skalle (1

Betydning og bruk

støte med pannen;
jamfør springskalle
Eksempel
  • skalle noen i ansiktet;
  • jeg skallet ballen i mål

skalle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skalli

Betydning og bruk

  1. hode på dyr eller menneske
    Eksempel
    • en glattbarbert skalle;
    • hun skjøt elgen rett i skallen
  2. hode som sete for tanker og forstand;
    jamfør hode (3)
    Eksempel
    • ha lite vett i skallen
  3. Eksempel
    • være rynkete i skallen;
    • flytte brillene opp i skallen
  4. støt med pannen;
    jamfør springskalle
    Eksempel
    • gi noen en skalle
  5. tørr, steinete jordrygg
  6. banke (1, 1) i sjøen

skalle 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som skalle (1, opprinnelig ‘skinn fra skallen på rein’

Betydning og bruk

vinterskotøy av reinskinn med hårene ut
Eksempel
  • samiske skaller

stange

verb

Opphav

norrønt stanga

Betydning og bruk

  1. støte eller renne hodet eller hornene mot noe;
    Eksempel
    • geitene stanger hverandre;
    • stange hodet mot dørkarmen;
    • hun stanget ballen rett i mål
  2. i overført betydning: bli stående fast;
    ikke komme seg videre med noe
    Eksempel
    • køen stod og stanget;
    • stange hodet mot lover og paragrafer

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte en hindring som stopper vekst, utvikling eller lignende
    • markedet stanger i taket
  • stange seg
    • om båt: stampe (2, 4) i motvind, is eller lignende;
      støte (2), dunke
      • båten stanget seg gjennom isen
    • streve for å komme seg fram
      • bilkøen stanget seg fram;
      • vi stanger oss gjennom folkemengden

skalle av

Betydning og bruk

Se: skalle
  1. falle av i flak
    Eksempel
    • malingen skaller av;
    • huden skallet av
  2. skille seg av med;
    bryte med
    Eksempel
    • partiet har skallet av de mest radikale elementene

vinnerskalle

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mentale egenskaper som trengs for å vinne;
    Eksempel
    • han har vinnerskalle og gode ballferdigheter;
    • hun er en ledertype med vinnerskalle
  2. person med vinnerskalle (1)
    Eksempel
    • han er en skikkelig vinnerskalle

avskalling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • avskalling av murpuss
  2. i overført betydning: frafall
    Eksempel
    • vi regner med en betydelig avskalling innenfor denne bransjen;
    • partiet ble utsatt for en avskalling ved siste valg

labrador retriever

substantiv hankjønn

Uttale

labˊradår retriˊver

Opphav

jamfør labrador

Betydning og bruk

retriever med bred skalle, små ører og grov, glatt pels, brukt til jakt og som familiehund

avskalle

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • malingen er avskallet

Nynorskordboka 20 oppslagsord

skalle 3

skalla

verb

Opphav

av skalle (1

Tyding og bruk

støyte med panna;
jamfør springskalle
Døme
  • skalle nokon i andletet;
  • ho skalla ballen i mål

skalle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skalli; samanheng med skål (1

Tyding og bruk

  1. hovud på dyr eller menneske
    Døme
    • barbere skallen;
    • bukken fekk ei kule i skallen
  2. hovud som sete for tankar og vit;
    jamfør hovud (3)
    Døme
    • ha lite vit i skallen
  3. Døme
    • ha rukker i skallen;
    • flytte brillene opp i skallen
  4. støyt med panna;
    jamfør springskalle
    Døme
    • gje nokon ein skalle
  5. tørr, steinete jordrygg
  6. banke (1, 1) i sjøen

skalle 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som skalle (1, opphavleg ‘skinn frå skallen på rein’

Tyding og bruk

vinterskotøy av reinskinn med håra ut
Døme
  • samiske skallar

stange

stanga

verb

Opphav

norrønt stanga

Tyding og bruk

  1. støyte eller renne skallen eller horna mot noko;
    Døme
    • geitene stanga kvarandre;
    • ho stanga hovudet i dørkarmen;
    • han stanga ballen i målet
  2. i overført tyding: bli ståande fast, ikkje kome seg vidare med noko
    Døme
    • køen stod og stanga;
    • stange mot lover og paragrafar

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • stange seg
    • om båt: stampe (2, 4) i motvind, is;
      støyte (2), dunke
      • båten stanga seg gjennom isen
    • streve for å kome seg fram
      • bilkøen stanga seg fram;
      • dei stanga seg gjennom folkemengda

skjelte 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skolt

Tyding og bruk

hjerneskål
Døme
  • ha ei god skjelteha eit godt hovud

vinnarskalle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mentale eigenskapar som trengst for å vinne;
    Døme
    • ho har både talent og vinnarskalle
  2. person med vinnarskalle (1)
    Døme
    • ein gjeng med vinnarskallar

panne 2

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som panne (1

Tyding og bruk

øvste og fremste del av hovudet;
Døme
  • få eit slag i panna;
  • han rynka panna

blese

substantiv hokjønn

knoll

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knollr ‘knoll, fjellknatt’

Tyding og bruk

  1. oppsvulma del av rot eller stengel med opplagsnæring
  2. hovud, skalle
    Døme
    • få eit slag i knollen

klakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klakkr i samansetningar

Tyding og bruk

  1. liten klatt
  2. knast (2) på maskindel eller våpen
  3. fjellknatt eller berg som går i sjøen