Avansert søk

1591 treff

Bokmålsordboka 1082 oppslagsord

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, i betydning 3 (trolig) fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3. person entall eller flertall:
    Eksempel
    • han tok sin hatt og gikk;
    • han forstuet beinet sitt;
    • de tok pengene sine;
    • sin veivekk, bort ; se vei (7)
    • som substantiv:
      • sørge for sinedem en tar seg av, sin familie;
      • ha sitt på det tørrevære vel forsørget; ikke kunne klandres
    • ved mål og tallangivelser:
      • veie sine 100 kg;
      • turen tok sine seks timer;
      • ha sine fordelervisse fordeler
  2. i faste forbindelser:
    Eksempel
    • være gutten sin, jenta sien som er flink, vet å greie seg
  3. brukt trykkløst etter et substantiv eller pronomen:
    Eksempel
    • hvem sin hatt er det?
    • det er far sin;
    • jeg kjenner godt Rud sinefamilien Rud

Faste uttrykk

  • få sitt
    det som faller på en eller det en fortjener
  • gjøre sitt
    gjøre det som kreves;
    bidra, medvirke
  • gå hver til sitt
    gå hjem;
    gå tilbake til det en holdt på med
  • i sin tid
    en gang, særlig i fortiden
    • forskeren som i sin tid oppdaget viruset
  • ta sin tid
    ta lang tid
    • det tok sin tid før alt var klart
  • til sine tider
    av og til

sin 2

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for sinus (1)

sine

verb

Opphav

beslektet med sen (3

Betydning og bruk

holde opp å gi melk
Eksempel
  • kua sinet

mammagutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(liten) gutt som liker best å være med moren sin;
til forskjell fra pappagutt (1)

mammajente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(liten) jente som liker best å være med moren sin;
til forskjell fra pappajente

pappajente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(liten) jente som liker best å være med faren sin;
til forskjell fra mammajente

pappagutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (liten) gutt som liker best å være med faren sin;
    til forskjell fra mammagutt
  2. (bortskjemt) ung mann som får rikelig med penger fra sin far, eller som faren hjelper med å få en god jobb
    Eksempel
    • bortskjemte pappagutter som tror de eier alt

pappadalt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(lite) barn som liker best å være med faren sin;

pantelåner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som låner ut penger mot at låneren overlater eiendeler som sikkerhet for lånet;
jamfør håndpant
Eksempel
  • han gikk til pantelåneren med gitaren sin for å få penger til husleia;
  • hun kjøpte kåpa hos en pantelåner

gjenlevendepensjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pensjon til enke, enkemann eller mindreårige barn som har mistet forsørgeren sin

Nynorskordboka 509 oppslagsord

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i tyding 3 (truleg) frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som adjektiv, brukt i eigedoms- og tilhøyrslesamanheng for å vise attende til subjekt i setninga når det står i tredje person eintal eller fleirtal:
    Døme
    • ho kravde løna si;
    • dei vaska hendene sine;
    • syte for seg og sinesyte for dei ein har ansvar for, særleg familien
    • peikande med trykk:
      • han tok hatten sin til kollektbøsse;
      • vege sine 100 kgvege (litt over) 100 kg;
      • ta si tidta lang tid;
      • gå sin veggå vekk, bort
    • som substantiv:
      • ha sitt på det tørrevere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
  2. i faste uttrykk:
    Døme
    • vere jenta si, guten sinei(n) som er flink, veit å greie seg
  3. brukt trykklett som genitivsomskriving i uttrykk for eigedom og tilhøyrsle:
    Døme
    • det er guten si bok;
    • det var mor sine ord;
    • dette er Stortinget si sak;
    • Hansen sinefamilien Hansen

Faste uttrykk

  • få sitt
    få det som fell på ein eller det ein fortener
  • gjere sitt
    gjere det som krevst;
    ta sin del av oppgåvene
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • i si tid
    ein gong, særleg i fortida
    • boka var i si tid særs provoserande
  • til sine tider
    av og til

sin 2

symbol

Tyding og bruk

forkorting for sinus

sine 1

sina

verb

Opphav

samanheng med sein

Tyding og bruk

slutte å gje mjølk (dei siste vekene føre ein ny fødsel)
Døme
  • kua sina av, bort, opp, utor

sine 2

sina

verb

Opphav

truleg av sene (1

Tyding og bruk

røyne seg hardt;
ta hardt i, særleg med draging og bering
Døme
  • sine og bere, dra;
  • ho sat og sina og rodde

pappadalt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(lite) barn som liker best å vere med faren sin;

pappajente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(lita) jente som liker best å vere med faren sin

setje i pant

Tyding og bruk

stille som sikkerheit for eit lån;
vere pantsett;
Sjå: pant
Døme
  • han sette garden sin i pant for å kjøpe fôr

pappagut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (liten) gut som liker best å vere med far sin
  2. (bortskjemd) ung mann som får rikeleg med pengar frå far sin, eller som faren hjelper til å få god jobb
    Døme
    • ein sleisk pappagut

pante

panta

verb

Opphav

norrønt panta, frå lågtysk; jamfør pant (2

Tyding og bruk

  1. levere noko, ofte flasker, ein kan få utbetalt pant (1, 1) for
    Døme
    • dei panta flaskene og kjøpte is for pengane
  2. gje noko til ein pantelånar (eller annan person) for å få pengar;
    stille som garanti for eit lån eller liknande
    Døme
    • han panta gitaren sin for å kunne betale straumrekninga
  3. krevje pant;

pant 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt pantr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjenstand eller eigedom som ein låntakar stiller som trygd for eit lån
    Døme
    • banken har pant i huset;
    • ta pant i huset;
    • løyse inn eit pant
  2. i overført tyding: sikkert teikn, garanti, prov
    Døme
    • eit pant på kjærleiken vår

Faste uttrykk

  • setje i pant
    stille som sikkerheit for eit lån;
    vere pantsett
    • han sette garden sin i pant for å kjøpe fôr