Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

seletøy

substantiv intetkjønn

Opphav

av -tøy

Betydning og bruk

alt som hører til en sele for trekkdyr;

åk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ok; beslektet med øk

Betydning og bruk

  1. tverrtre til å legge over skuldrene og bære vannbøtter eller lignende med
    Eksempel
    • bære vann med to bøtter festet i et åk
  2. gaffelformet treramme i seletøy til trekkdyr
  3. i overført betydning: tung byrde (2);
    tvang og underkastelse
    Eksempel
    • kaste åket av seg
  4. underlag (av sammenbundne påler) for trebru
  5. i elektroteknikk: kjerne av jern som binder sammen polene i en elektromagnet;
    del av jernkjerne i en transformator
  6. om forhold i det gamle Romerriket: galgeformet oppstilling av tre spyd som overvunne soldater måtte gå gjennom, som tegn på underkastelse

trinse 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk; fra spansk trenza ‘flettet snor’

Betydning og bruk

munnbitt med ledd på midten (særlig brukt i seletøy på ridehester)

-tøy

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som tøy (2

Betydning og bruk

  1. etterledd i ord for redskap eller gjenstand til en bestemt bruk;
  2. etterledd i ord for produkt av bær eller frukt;
    for eksempel frysetøy og syltetøy
  3. etterledd i ord for noe en er redd for eller ikke liker;
    for eksempel trolltøy og utøy (2

bakol

substantiv hankjønn

bakole

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bakreim på seletøy

halereim, halerem

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

reim (1) på seletøy til å spenne under halerota på et trekkdyr

bissel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt beizl; beslektet med bite

Betydning og bruk

  1. del av seletøy (med munnbitt) som legges rundt hodet på hesten

ridestell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sal (2, 1) og seletøy til ridning

hodelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av seletøy som legges rundt hodet på hesten

Nynorskordboka 10 oppslagsord

seletøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

alt som høyrer med til ein sele for trekkdyr;

-tøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tøy (2

Tyding og bruk

  1. etterledd i ord for reiskap eller bruksgjenstand;
  2. etterledd i ord for produkt av bær eller frukt;
    til dømes frysetøy og syltetøy
  3. etterledd i ord for noko ein er redd for eller ikkje liker;
    til dømes trolltøy og utøy (2

åk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ok, samanheng med øyk

Tyding og bruk

  1. tverrtre til å leggje over akslene og bere vassbytter eller liknande med;
    Døme
    • det vart mange turar med åket over akslene
  2. gaffelforma treramme i seletøy til trekkdyr, særleg oksar
  3. i overført tyding: tung byrd (1, 2);
    langdrygt arbeid;
    strev, mas, plage;
    Døme
    • det er eit åk med så mykje krøter å stelle;
    • folket levde framleis under det framande åket
  4. underlag (av samanbundne pålar) for trebru
  5. i elektroteknikk: kjerne av jern som bind saman polane i ein elektromagnet;
    del av jernkjerne i ein transformator
  6. om forhold i det gamle Romarriket: galgeforma oppstilling av tre spyd som ein overvunnen fiende måtte gå under, som teikn på underkasting

trinse 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom nederlandsk; frå spansk trenza ‘fletta snor’

Tyding og bruk

munnbit med ledd på midten (særleg nytta i seletøy på ridehestar)

beisel, beksel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beizl; samanheng med bite

Tyding og bruk

  1. del av seletøy (med munnbit) som blir lagt kring hovudet på ein hest

bakhelde

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør helde (1

Tyding og bruk

halereim på seletøy;

halereim

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reim (1) på seletøy til å spenne under halerota på eit trekkdyr

bakol

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

halereim på seletøy

ridestell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sal (2, 1) og seletøy til riding

hovudlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. seletøy som ein legg rundt hovudet til ein hest når ein skal køyre