Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
seletøy
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
-tøy
Betydning og bruk
sele
(
1
I
, 1)
Artikkelside
bakol
substantiv
hankjønn
bakole
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bakreim på seletøy
Artikkelside
halereim
,
halerem
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
reim
(1)
på seletøy til å spenne under
halerota
på et trekkdyr
Artikkelside
bissel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
beizl
;
beslektet
med
bite
Betydning og bruk
del av seletøy (med
munnbitt
) som legges rundt hodet på hesten
munnbitt
Artikkelside
ridestell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sal
(
2
II
, 1)
og
seletøy
til ridning
Artikkelside
hodelag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
del av seletøy som legges rundt hodet på hesten
Artikkelside
tøy
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tygi
‘redskap, utrustning’
,
fra
lavtysk
tuch
;
samme opprinnelse som
tysk
Zeug
Betydning og bruk
vevd stoff
Eksempel
bomulls
tøy
, kjole
tøy
;
tøyer
i metervis
bare i
entall
: klær
Eksempel
barne
tøy
, sommer
tøy
, under
tøy
;
kjøpe noe nytt
tøy
seletøy
Faste uttrykk
kjøre alt det remmer og tøy kan holde
kjøre så fort som mulig
Artikkelside
åk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ok
,
betydning
5 fra
latin
ingum
;
beslektet
med
øk
Betydning og bruk
avlangt trestykke til å ha over skuldrene med tau
eller lignende
i hver ende til å bære noe i, særlig vannbøtter
gaffelformet treramme i seletøy til trekkdyr
;
i overført betydning
: tvang og underkastelse:
Eksempel
kaste åket av seg
underbygning av nedrammede pæler forbundet med en bjelke under en trebru
jernkjerne som forener polene i en elektromagnet
eller
utgjør en del av kretsen i jernkjernen i en transformator
om
forhold
i Romerriket: galgelignende oppstilling av tre spyd som overvunne soldater måtte gå gjennom som tegn på underkastelse
Eksempel
gå under åket
–
i overført betydning
: på ydmykende måte innrømme at en er beseiret
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
seletøy
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
alt som høyrer med til ein sele for dragdyr
Artikkelside
beisel
,
beksel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
beizl
;
samanheng
med
bite
Tyding og bruk
del av seletøy (med
munnbit
) som blir lagt kring hovudet på ein hest
munnbit
Artikkelside
bakhelde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
helde
(
1
I)
Tyding og bruk
halereim på seletøy
;
bakol
Artikkelside
halereim
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reim
(1)
på seletøy til å spenne under
halerota
på eit trekkdyr
Artikkelside
bakol
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
halereim på seletøy
Artikkelside
ridestell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sal
(
2
II
, 1)
og
seletøy
til riding
Artikkelside
trinse
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
;
frå
spansk
trenza
‘fletta snor’
Tyding og bruk
munnbit med ledd på midten (særleg nytta i seletøy på ridehestar)
Artikkelside
hovudlag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
seletøy som ein legg rundt hovudet til ein hest når ein skal køyre
hovudgjerd
Artikkelside