Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

seletøy

substantiv intetkjønn

Opphav

av -tøy

Betydning og bruk

ridestell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sal (2, 1) og seletøy til ridning

hodelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av seletøy som legges rundt hodet på hesten

halereim, halerem

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

reim (1) på seletøy til å spenne under halerota på et trekkdyr

bissel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt beizl; beslektet med bite

Betydning og bruk

  1. del av seletøy (med munnbitt) som legges rundt hodet på hesten

åk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ok, betydning 5 fra latin ingum; beslektet med øk

Betydning og bruk

  1. avlangt trestykke til å ha over skuldrene med tau eller lignende i hver ende til å bære noe i, særlig vannbøtter
  2. gaffelformet treramme i seletøy til trekkdyr;
    i overført betydning: tvang og underkastelse:
    Eksempel
    • kaste åket av seg
  3. underbygning av nedrammede pæler forbundet med en bjelke under en trebru
  4. jernkjerne som forener polene i en elektromagnet eller utgjør en del av kretsen i jernkjernen i en transformator
  5. om forhold i Romerriket: galgelignende oppstilling av tre spyd som overvunne soldater måtte gå gjennom som tegn på underkastelse
    Eksempel
    • gå under åketi overført betydning: på ydmykende måte innrømme at en er beseiret

tøy 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tygi ‘redskap, utrustning’, fra lavtysk tuch; samme opprinnelse som tysk Zeug

Betydning og bruk

  1. vevd stoff
    Eksempel
    • bomullstøy, kjoletøy;
    • tøyer i metervis
  2. bare i entall: klær
    Eksempel
    • barnetøy, sommertøy, undertøy;
    • kjøpe noe nytt tøy
  3. seletøy

Faste uttrykk

  • kjøre alt det remmer og tøy kan holde
    kjøre så fort som mulig

bakol

substantiv hankjønn

bakole

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bakreim på seletøy

Nynorskordboka 10 oppslagsord

seletøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

alt som høyrer med til ein sele for dragdyr

ridestell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sal (2, 1) og seletøy til riding

hovudlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. seletøy som ein legg rundt hovudet til ein hest når ein skal køyre

halereim

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reim (1) på seletøy til å spenne under halerota på eit trekkdyr

køyre det reimar og tøy kan halde

Tyding og bruk

så mykje reimar og seletøy kan tole;
Sjå: reim

trinse 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom nederlandsk; frå spansk trenza ‘fletta snor’

Tyding og bruk

munnbit med ledd på midten (særleg nytta i seletøy på ridehestar)

reim

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reim

Tyding og bruk

  1. strimmel av lêr eller skinn (med spenne og hol)
    Døme
    • beltereim;
    • klokkereim;
    • skoreim;
    • bere noko i ei reim;
    • ha ei reim av hudaha eit lite lyte, ein veikskap og liknande
  2. endelaust band av lêr, tekstil eller liknande til overføring av drivkraft
    Døme
    • drivreim;
    • viftereim

Faste uttrykk

  • køyre det reimar og tøy kan halde
    så mykje reimar og seletøy kan tole
  • skjere breie reimar av ryggen
    straffe (nokon), la (nokon) betale dyrt

beisel, beksel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beizl; samanheng med bite

Tyding og bruk

  1. del av seletøy (med munnbit) som blir lagt kring hovudet på ein hest

bakhelde

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør helde (1

Tyding og bruk

halereim på seletøy;

bakol

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

halereim på seletøy