Bokmålsordboka
trinse 2
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trinse | trinsen | trinser | trinsene |
| hunkjønn | ei/en trinse | trinsa | ||
Opphav
gjennom nederlandsk; fra spansk trenza ‘flettet snor’Betydning og bruk
munnbitt med ledd på midten (særlig brukt i seletøy på ridehester)