Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
171 treff
Bokmålsordboka
81
oppslagsord
samarbeid
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å arbeide i fellesskap
Eksempel
internasjonalt
samarbeid
;
samarbeid
mellom hjem og skole
Artikkelside
samarbeide
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
arbeide sammen
Eksempel
være lett, vanskelig å
samarbeide
med
;
samarbeide
om noe
Artikkelside
profesjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘offentlig erklært erverv’
Betydning og bruk
arbeid som en lever av eller er utdannet til
;
fag
(2)
,
yrke
(
2
II
, 1)
,
levevei
Eksempel
være jurist av
profesjon
;
samarbeid mellom ulike profesjoner i helsevesenet
Artikkelside
overbygning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som er bygd over
eller
oppe på noe annet
Eksempel
overbygningen
på et skip
noe samlende eller sammenfattende
Eksempel
en politisk union som
overbygning
på et økonomisk samarbeid
;
en teoretisk
overbygning
Artikkelside
ouverture
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
overtyˋre
Opphav
fra
fransk
, av
ouvert
‘åpen’
Betydning og bruk
forspill til en opera eller et annet scenisk musikkverk
;
til forskjell fra
finale
(2)
Eksempel
ouverturen
til Aida
konsertstykke med form som en
ouverture
(1)
innledning
Eksempel
et tilfeldig møte ble
ouverturen
til mange års samarbeid
Artikkelside
opptakt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
i
musikk
: ufullstendig takt som innleder et musikkstykke
i metrikk: trykklett stavelse foran den første takten i en verselinje
begynnelse, innledning
Eksempel
møtet mellom dem ble
opptakten
til et langvarig samarbeid
Artikkelside
omfattende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
omfatte
Betydning og bruk
betydelig
(2)
,
omfangsrik
Eksempel
innlede et
omfattende
samarbeid
;
gjøre
omfattende
undersøkelser
Artikkelside
nervesystem
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nett av
nerveceller
i en kropp som sørger for forbindelse med omverdenen og samarbeid mellom organene i kroppen
som etterledd i ord som
sentralnervesystem
Faste uttrykk
det autonome nervesystemet
den delen av nervesystemet som opprettholder funksjonen i kjertler, hjertet og organer med glatt muskulatur, og som virker uavhengig av bevisstheten
det perifere nervesystemet
nervene som går fra hjerne og ryggmarg og ut til alle deler av kroppen
Artikkelside
nordisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
;
jamfør
nord
(
1
I)
Betydning og bruk
som hører til
eller
gjelder
Norden
Eksempel
de
nordiske
landene
;
nordisk
samarbeid
Faste uttrykk
nordiske grener
i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn
;
til forskjell fra
alpine grener
nordiske språk
fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i
Norden
Artikkelside
nordisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bevegelse eller tiltak for å styrke nordisk samhold og samarbeid
Artikkelside
Nynorskordboka
90
oppslagsord
samarbeid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
sam-
Tyding og bruk
det å samarbeide
Døme
godt, dårleg samarbeid
;
samarbeid og samhald
;
samarbeid mellom heim og skule
;
samarbeid over landegrensene
Artikkelside
samarbeide
samarbeida
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeide i lag
;
hjelpast åt
;
vere oppteken av sams arbeid
Døme
vere vanskeleg å samarbeide med
;
samarbeide om eit prosjekt
Artikkelside
ressursutnytting
,
resursutnytting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utnytting av
ressursar
Døme
samarbeid kan gje betre ressursutnytting
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
interessert
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har interesse for noko eller er oppteken av noko
Døme
eit interessert publikum
;
læraren har mange interesserte elevar
brukt som substantiv:
festivalen er open for alle interesserte
Faste uttrykk
vere interessert i
vere oppteken av
ho er interessert i kattar
vise interesse for
;
ynskje
han er interessert i eit samarbeid
;
mange var interesserte i å kjøpe huset
Artikkelside
vere interessert i
Tyding og bruk
Sjå:
interessert
vere oppteken av
Døme
ho er interessert i kattar
vise interesse for
;
ynskje
Døme
han er interessert i eit samarbeid
;
mange var interesserte i å kjøpe huset
Artikkelside
overbygning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som er bygd over
eller
oppe på noko anna
;
overbygg
Døme
overbygningen på eit skip
noko samlande eller samanfattande
Døme
ein politisk union som overbygning på eit økonomisk samarbeid
;
ei teoretisk overbygning
Artikkelside
peike på
Tyding og bruk
gjere merksam på
;
påpeike
;
Sjå:
peike
Døme
han peika på at samarbeid mellom kommunane er viktig
Artikkelside
peike
peika
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
pigg
(
1
I)
Tyding og bruk
rette finger, stokk
eller liknande
mot noko
Døme
barnet peikar på mora
vere retta mot noko
Døme
børsa peika mot han
;
pila peika ned
Faste uttrykk
peike på
gjere merksam på
;
påpeike
han peika på at samarbeid mellom kommunane er viktig
peike seg ut
merkje seg ut
;
stå i ei særstilling
ho peikar seg ut som leiarkandidat
;
tunnelen peika seg ut som eit naturleg nytt samband
peike ut
velje ut, nemne opp
peike ut ein ny leiar
Artikkelside
ouverture
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
overtyˋre
Opphav
frå
fransk
, av
ouvert
‘open’
Tyding og bruk
førespel til ein opera
eller
eit anna scenisk musikkverk
;
til skilnad frå
finale
(2)
Døme
ouverturen til Aida
konsertstykke med form som ein
ouverture
(1)
Døme
Hebridane av Mendelssohn Bartholdy er ein ouverture
innleiing
Døme
eit tilfeldig møte vart ouverturen til eit godt samarbeid
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100