Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1203 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

sjaman

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk trolig fra tungusisk saman

Betydning og bruk

trollmann, medisinmann, åndemaner (opprinnelig blant nord- og sentralasiatiske folkeslag)
Artikkelside

sammen

adverb

Opphav

norrønt saman

Betydning og bruk

  1. i fellesskap, med hverandre, i hop
    Eksempel
    • stimle sammen;
    • sitte tett sammen – nær hverandre;
    • tromme sammen mye folk;
    • kalle sammen;
    • gå sammen om noe;
    • hun bodde sammen med foreldrene;
    • han eide hytta sammen med broren;
    • eie noe sammen;
    • snakke, arbeide sammen;
    • drikke et glass sammen;
    • ha barn sammen;
    • bo sammen
  2. mot hverandre
    Eksempel
    • slå hendene sammen;
    • bite tennene sammen;
    • bilene støtte sammen
  3. i haug, i en masse
    Eksempel
    • samle, spare sammen – sanke i hop;
    • flyte sammen – gå i ett;
    • blande sammen;
    • rote sammen papirene;
    • snøen var føket sammen
  4. i hop
    Eksempel
    • skyte, slå sønder og sammen – helt, fullstendig ; se sønder;
    • bryte, klappe sammen – også i overført betydning: få sammenbrudd;
    • brette, folde sammen;
    • slå sammen en bok – lukke;
    • det blir til sammen 800 kroner – sammenregnet, alt i alt;
    • regne, legge sammen – summere, addere;
    • navnene deres nevnes alltid sammen – i forbindelse med hverandre;
    • te, lyve
    • dikte, lyve sammen noe;
    • lime, spikre sammen;
    • – alle sammen

Faste uttrykk

  • pakke sammen
    også i overført betydning: gi opp
  • skrumpe sammen
    minke
  • stå sammen
    samlet, gjøre felles sak
  • ta seg sammen
    stramme seg opp, konsentrere seg
Artikkelside

Nynorskordboka 1201 oppslagsord

saman

adverb

Opphav

norrønt saman

Tyding og bruk

i hop, i lag, hos, med kvarandre
Døme
  • arbeide saman;
  • bu saman;
  • drikke eit glas saman;
  • eige noko saman;
  • gå saman om noko;
  • ha barn saman;
  • kalle saman til eit møte;
  • alltid bli nemnde saman – dvs i samband med kvarandre;
  • sitje tett saman – nær kvarandre;
  • slutte seg saman;
  • tromme saman mykje folk;
  • binde saman;
  • bite tennene saman – òg: kjempe mot vanskane;
  • blande saman;
  • brette, falde saman;
  • flyte saman – gå i eitt;
  • lime saman;
  • ruske saman papira;
  • sanke, spare saman;
  • slå saman ei bok;
  • spikre saman ei kasse;
  • bilane støytte saman – dvs kolliderte;
  • bryte, falle, klappe saman – òg overf: få samanbrot;
  • dikte, lyge saman noko;
  • leggje, rekne saman – summere;
  • – alle saman

Faste uttrykk

  • pakke saman
    òg: gje opp
  • skrumpe saman
    minke
  • stå saman
    òg: vere solidarisk
  • ta seg saman
    stramme seg opp
Artikkelside

at

subjunksjon

Opphav

norrønt at, truleg av þat ‘det’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
    Døme
    • han sa at det regna;
    • ho klagar over at prisane er så høge;
    • presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet;
    • mange meiner at levestandarden er høg nok
  2. innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Døme
    • det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande;
    • det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem;
    • politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
  3. innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det er trist at ho ikkje kan kome i helga;
    • det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
  4. innleier ei samanlikningssetning etter enn (1 eller som (2
    Døme
    • det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil;
    • eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe;
    • vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje;
    Døme
    • det gjekk så fort at det kila i magen;
    • han vart så glad at han dansa;
    • dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
  6. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon;
    Døme
    • eg er glad at vi har felles interesser;
    • konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
  7. brukt i utrop
    Døme
    • at du vågar!
    • at du kunne vere så dum!
    • dei er så fine, at!
Artikkelside

ringe seg

Tyding og bruk

bøye seg saman i ein ring;
lage ring(ar);
Sjå: ringe
Døme
  • katten ringa seg i hop;
  • håret hennar ringa seg;
  • dei ringar seg rundt elden
Artikkelside

ringe 3

ringa

verb

Opphav

av norrønt hringa ‘setje ring på’ og hringja ‘kringsetja’

Tyding og bruk

  1. setje ring på
    Døme
    • ringe ein okse
  2. Døme
    • ringe inn nokon

Faste uttrykk

  • ringe inn
    • omringe (1)
      • ein steingard ringar inn hagen;
      • landskapet er ringa inn av fjell og brear
    • teikne ring rundt
      • ringe inn feilen med raudt
  • ringe seg
    bøye seg saman i ein ring;
    lage ring(ar)
    • katten ringa seg i hop;
    • håret hennar ringa seg;
    • dei ringar seg rundt elden
Artikkelside

mellomledd

substantiv inkjekjønn

mellomled

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko eller nokon som bind saman to eller fleire einingar eller partar;
sambandsledd, formidlar
Døme
  • tene som mellomledd mellom dei to partane i striden
Artikkelside

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få godkjent resultat på;
    Døme
    • bestå eksamen;
    • du bestod prøva med glans
    • brukt som substantiv:
      • få bestått på oppgåva
  2. halde ut;
    halde seg;
    stå ved lag;
    Døme
    • så lenge verda består;
    • eit arbeid som vil bestå lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det beståande samfunnet;
      • forsvare det beståande systemet

Faste uttrykk

  • bestå av
    vere samansett av
    • vatn består av hydrogen og oksygen;
    • styret består hovudsakleg av kvinner
  • bestå i
    liggje i, gå ut på
    • taktikken består i å handle varsamt;
    • utfordringa består i å føreslå gode løysingar
  • beståande av
    som er sett saman av
    • universitetet, beståande av fire fakultet;
    • ei regjering beståande av dei borgerlege partia
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside

omgåast

verb

Tyding og bruk

  1. ha (selskapeleg) samkvem med;
    vere saman med
    Døme
    • omgåast med grannane
  2. sysle med;
    pønske på
    Døme
    • han omgjekst med tankar om å bli diktar
  3. bruke, handsame
    Døme
    • sprengstoff er livsfarleg dersom ein omgåst det uvarleg
Artikkelside

jambrei

adjektiv

Tyding og bruk

like brei
Døme
  • segla er sydde saman av jambreie dukar
Artikkelside

brukarnamn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kombinasjon av teikn som saman med ein kode gjev brukar tilgjenge til ei digital teneste
Artikkelside
Side 1 av 121