Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

særtrekk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

karakteristisk trekk (2, 5);
Eksempel
  • fysiologiske særtrekk hos forskjellige dyrearter

egenskap

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør -skap

Betydning og bruk

  1. særtrekk ved en person, en ting eller et fenomen;
    Eksempel
    • ha mange gode egenskaper;
    • stillingen krever spesielle egenskaper;
    • undersøke motorens egenskaper;
    • kjemiske egenskaper;
    • en egenskap ved dette stoffet er at det ikke krøller

Faste uttrykk

  • i egenskap av
    i kraft av å ha en viss stilling, rolle eller lignende
    • i egenskap av å være milliardær;
    • hun deltok i debatten i egenskap av partileder

arve 2

verb

Opphav

av arv

Betydning og bruk

  1. få noe til eie fra (avdød) person
    Eksempel
    • arve tronen etter sin mor;
    • arve en formue;
    • arve klær
  2. få, ta over
    Eksempel
    • den nye regjeringen arvet mange problemer fra den forrige
  3. få overført egenskaper eller særtrekk (gjennom kjønnsceller) fra et opphavsindivid
    Eksempel
    • jenta har arvet nesen til faren og det gode humøret til moren

Faste uttrykk

  • arve ned
    la gå i arv;
    gi i arv
    • huset arves ned til neste generasjon;
    • familiebedriften er arvet ned

arv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt arfr

Betydning og bruk

  1. noe som er eller kan bli arvet
    Eksempel
    • arven fra fedrene;
    • sønnen fikk eiendommen i arv;
    • hun etterlot seg en stor arv;
    • få forskudd på arv
  2. biologisk egenskap eller særtrekk som er eller kan bli nedarvet
    Eksempel
    • arv og miljø;
    • det lyse håret er en arv fra faren
  3. det å arve
    Eksempel
    • erverve ved arv
  4. det som har blitt skapt eller gjort i fortiden;
    historie
    Eksempel
    • løfte, ta opp arven etter foreldrene sine;
    • videreføre den litterære arven etter Hamsun;
    • en åndelig arv

Faste uttrykk

  • gå i arv
    være arvelig, bli (ned)arvet

upolert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er polert
    Eksempel
    • en upolert bil;
    • upolert ris
  2. i overført betydning: med avstikkende særtrekk som ikke er glattet over
    Eksempel
    • spille rå, upolert og autentisk musikk;
    • føre et upolert språk;
    • vise den upolerte sannheten

særdrag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

drag (6) (i utseende, væremåte eller lignende) som er karakteristisk for den enkelte;

sær-

i sammensetning

Betydning og bruk

som er eller gjelder særskilt;

stempel

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stampe (3

Betydning og bruk

  1. redskap brukt til å stemple på mønster, bokstaver eller lignende
    Eksempel
    • et stempel med firmaets navn
  2. merke eller avtrykk etter stempel (1)
    Eksempel
    • det var stempel på frimerket;
    • en mynt med kongens stempel
  3. verktøy til å stanse (3 ut hull eller lignende med
  4. maskindel som går fram og tilbake i en sylinder
  5. i overført betydning: ord, rykte
    Eksempel
    • han fikk stempelet på seg som upålitelig
  6. i overført betydning: preg, særtrekk
    Eksempel
    • sette sitt personlige stempel på noe

identitetsmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. brikke med opplysninger om identitet (3)
    Eksempel
    • soldaten hadde et identitetsmerke i et kjede rundt halsen;
    • kjæledyr bør ha et identitetsmerke
  2. særtrekk som viser hvem en er
    Eksempel
    • dialekten er et identitetsmerke for bygda

avslepen

adjektiv

Opphav

av foreldet avslipe

Betydning og bruk

som har fått slipt vekk særtrekk;
Eksempel
  • snakke en avslepen dialekt;
  • et avslepent vossamål;
  • ha et avslepent vesen

Nynorskordboka 4 oppslagsord

særtrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

karakteristisk trekk (3, 5);

særdrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

drag (9) (i utsjånad, veremåte eller liknande) som er særmerkt for den einskilde;

konstruksjonsmessig

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld ein konstruksjon (2)
Døme
  • konstruksjonsmessige særtrekk ved bygget

personlegdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. einskildmenneske som heilskap sett frå psykologisk synsstad;
    summen av dei eigenskapane som særmerkjer ein person;
    Døme
    • ha ein kløyvd personlegdom;
    • ho har ein fin personlegdom;
    • dei legg vekt på både personlegdomen og erfaringa når dei skal tilsetje nye medarbeidarar
  2. person med originale særtrekk;
    særmerkt menneske
    Døme
    • ein historisk personlegdom;
    • han var ein stor personlegdom
  3. personleg preg;
    særpreg
    Døme
    • etter oppussinga fekk heimen meir personlegdom