Artikkelside

Bokmålsordboka

særprege

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å særpregesærpregersærpregahar særpregasærpreg!
særpregethar særpreget
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
særprega + substantivsærprega + substantivden/det særprega + substantivsærprega + substantivsærpregende
særpreget + substantivsærpreget + substantivden/det særpregede + substantivsærpregede + substantiv
den/det særpregete + substantivsærpregete + substantiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det som særpreget henne, var ærlighet og åpenhet
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • tale en særpreget dialekt;
    • en særpreget personlighet