Bokmålsordboka
særmerke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å særmerke | særmerker | særmerka | har særmerka | særmerk! |
| særmerket | har særmerket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| særmerka + substantiv | særmerka + substantiv | den/det særmerka + substantiv | særmerka + substantiv | særmerkende |
| særmerket + substantiv | særmerket + substantiv | den/det særmerkede + substantiv | særmerkede + substantiv | |
| den/det særmerkete + substantiv | særmerkete + substantiv | |||