Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
135 treff
Bokmålsordboka
63
oppslagsord
rute
3
III
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lage
ruter
(
1
I)
Eksempel
rute
opp et ark
Artikkelside
rute
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
av
rute
(
2
II)
,
jamfør
ruter
(
2
II)
Betydning og bruk
styre elektronisk trafikk i en bestemt retning
Eksempel
nødsamtalen blir automatisk rutet til nærmeste politistasjon
Artikkelside
rute
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
firkantet flate eller felt
;
firkant
Eksempel
rutene
på et sjakkbrett
vindusrute
,
vindusglass
Eksempel
alle
rutene
var knust
Artikkelside
rute
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
rupta
(
via
) ‘ryddet, banet (vei)'
Betydning og bruk
fastsatt vei som person
eller
transportmiddel skal følge (til bestemte tider)
Eksempel
SAS flyr
ruten
Oslo–New York
;
legge opp en
rute
for ferieturen
rutetabell
Faste uttrykk
holde ruten
være
i rute
(2)
i rute
fram og tilbake mellom to steder til bestemte tider
båten gikk i rute mellom Bergen og Stavanger
som kommer (eller går) til fastsatt tid
toget er i rute
på et bestemt trinn i en prosess i rett tid
arbeidet er i rute
Artikkelside
vindu
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vindauga
,
opprinnelig
‘vindøye, lufthull’
Betydning og bruk
åpning i vegg eller tak på bygning, kjøretøy eller lignende
Eksempel
et hus med store
vinduer
;
det trekker fra
vinduet
;
se ut av
vinduet
;
sette seg på en plass med vindu
;
høre fuglekvitter utenfor vinduet
som etterledd i ord som
bakvindu
bilvindu
butikkvindu
utstillingsvindu
karm
(1)
fylt med
glass
(1)
som er festet i et
vindu
(1)
;
rute
(
1
I
, 2)
Eksempel
åpne
vinduet
;
sitte lent mot vinduet
;
knuse
vinduet
;
det er en sprekk i vinduet
noe som ligner et
vindu
(1)
Eksempel
vindu
på konvolutt
;
vindu
på måleinstrument
avgrenset rute på skjerm som inneholder grensesnittet til et dataprogram
Eksempel
åpne et nytt vindu i nettleseren
;
ha mange vinduer åpne
;
jobbe i flere vinduer samtidig
tidsavgrenset mulighet eller åpning
;
tidsvindu
Eksempel
vi har bare et kort vindu der forholdene ligger til rette
;
utøveren har et kort vindu til å prestere
Faste uttrykk
kaste penger ut av vinduet
bruke penger til ingen nytte
Artikkelside
vindusrute
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rute
(
1
I)
Betydning og bruk
vindusglass
Artikkelside
godsrute
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gods
og
rute
(
2
II)
Betydning og bruk
rute
(
2
II)
som brukes til transport av
gods
(3)
Eksempel
kjøre godsruten
;
de måtte legge ned godsruten til sjøs
Artikkelside
seile
,
segle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sigla
Betydning og bruk
bevege seg ved hjelp av seil og vind
;
navigere
(1)
;
reise eller frakte med seilskip eller annet fartøy
Eksempel
et skip seilte forbi
;
skuta
seiler
godt
;
de seilte langs land
;
seile
langs hele kysten
;
vil du
seile
meg over fjorden?
seile
etter landemerker
være regelmessig (i rute) på sjøen
Eksempel
han seilte i fem år som stuert
;
båten
seiler
på Sør-Amerika
flyte, drive med vind og strøm
Eksempel
stokken seilte nedover elva
fare glidende gjennom lufta
;
flyte på vinger,
sveve
(1)
Eksempel
en ørn seilte høyt oppe i det blå
;
papirflyet seilte gjennom klasserommet
;
ballen seilte rett over målet
;
måken kom seilende inn vinduet
ake
(2)
,
skli
Eksempel
han gikk over ende og seilte bortover isen
;
ølglasset seilte nedover bardisken
;
bøkene kom seilende inn på skrivebordet mitt
gå
;
skride
(1)
Eksempel
han seiler gjennom rommet
;
fruen kom
seilende
inn
falle
(
2
II
, 1)
,
kantre
;
sjangle
(1)
Eksempel
seile
over ende
;
hun seilte rett i seng
drive eller røre seg lett og uanstrengt fra en ting til en annen
Eksempel
han seiler gjennom livet
;
hun seilte fra en jobb til den neste
Faste uttrykk
la seile sin egen sjø
overlate til seg selv
seile akterut
ikke holde følge med
;
falle eller ligge etter
;
bli
akterutseilt
(2)
;
sakke akterut
gruppa seiler akterut i lønnskampen
;
laget har seilt akterut i kampen om gullet
seile i medvind
ha medgang
seile inn
tjene ved fraktinntekt
handelsflåten seilte inn store penger
seile opp
ha framgang
;
bli (mer) kjent og populær
hun seiler opp som den nye favoritten til statsministerposten
Artikkelside
skipsterminal
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stoppested for skip (i rute-
eller
linjefart) der det er kaianlegg med lagerhus
Artikkelside
trasé
,
trase
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
trase´
Opphav
av
fransk
tracer
‘trekke’
;
samme opprinnelse som
trasere
Betydning og bruk
linje stukket ut for vei, kraftledning
eller lignende
Eksempel
foreslå ny trasé for hovedveien
rute som noen følger
Eksempel
skiløperne går en bratt trasé
;
bussen følger sin vestlige trasé
Artikkelside
Nynorskordboka
72
oppslagsord
rute
3
III
ruta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage
ruter
(
1
I)
Døme
rute opp eit ark
Artikkelside
rute
4
IV
ruta
verb
Vis bøying
Opphav
av
rute
(
2
II)
,
jamfør
ruter
(
2
II)
Tyding og bruk
styre elektronisk trafikk i ei viss lei
Døme
naudsamtalene blir ruta til den nærmaste sentralen
Artikkelside
rute
5
V
ruta
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
ruten
‘flakke ikring og røve’
;
òg
samanheng
med
norrønt
hrióta
‘fare fram’
Tyding og bruk
tumle, bråke, ståke, svire
Artikkelside
rute
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
firkanta flate
eller
felt
;
firkant
Døme
rutene på sjakkbrettet
vindaugsrute
,
vindaugsglas
Døme
knuse ei rute
Artikkelside
rute
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
rupta
(
via
) ‘rydda (veg)'
Tyding og bruk
fastsett veg (som person
eller
transportmiddel skal følgje til visse tider)
Døme
SAS flyg ruta Oslo–New York
;
leggje opp ruta for ferieturen
rutetabell
Faste uttrykk
halde ruta
vere
i rute
(2)
i rute
fram og tilbake mellom to stader til visse tider
bussen går i rute mellom Oslo og Hønefoss
som kjem (eller går) til fastsett tid
ferja er i rute
på eit visst steg i ein prosess i rett tid
arbeidet er i rute
Artikkelside
vindaugsrute
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rute
(
1
I)
Tyding og bruk
vindaugsglas
Artikkelside
vindauge
,
vindauga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vindauga
, opphavleg ‘lufthol’
Tyding og bruk
opning i vegg eller tak på bygning, køyretøy eller liknande
Døme
høyre noko utanfor vindauget
;
eit hus med store vindauge
;
store vindauge slepper inn mykje lys
;
sjå ut av vindauget
;
setje seg på ein plass med vindauge
karm
(1)
fylt med
glas
(1)
som er festa i eit
vindauge
(1)
;
glas
(3)
,
rute
(
1
I
, 2)
Døme
vindauget står ope
;
stengje vindauget
;
knuse vindauget
;
det er ein sprekk i vindauget
som etterledd i ord som
bakvindauge
bilvindauge
butikkvindauge
utstillingsvindauge
noko som liknar eit
vindauge
(2)
Døme
vindauge
på konvolutt
;
vindauge
på måleinstrument
avgrensa rute på skjerm som inneheld grensesnittet til eit dataprogram
Døme
opne eit nytt vindauge i nettlesaren
;
ha mange vindauge opne
;
jobbe i fleire vindauge samstundes
tidsavgrensa moglegheit eller opning
;
tidsvindauge
Døme
vi må nytte det korte vindauget vi har
;
dei har berre eit kort vindauge å gjere jobben på
Faste uttrykk
kaste pengar ut av vindauget
bruke pengar til inga nytte
Artikkelside
snøggrute
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rute
(
2
II
, 1)
med relativt få stoppestader som snøggåande skip går i
;
ekspressrute
;
hurtigrute
(1)
Døme
snøggrutene mellom Bergen og distrikta
;
snøggruta Bergen-Kirkenes
skip som går i
snøggrute
(1)
;
hurtigrute
(2)
Døme
sørgåande snøggrute la til kai
;
følgje snøggruta nordover
Artikkelside
segling
,
sigling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
segle
(1)
;
seglas
tur som eit fartøy i rute gjer
;
overfart
Døme
ferja har tolv seglingar om dagen
Artikkelside
segle
,
sigle
3
III
segla, sigla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sigla
Tyding og bruk
kome seg fram eller flytte seg med hjelp av segl og vind
;
navigere
(1)
;
frakte eller reise med seglskip eller anna fartøy
Døme
skuta segler godt
;
skipet seglde forbi
;
vi seglde utover fjorden
;
dei
segler
etter landemerke
;
segle
langs heile kysten
;
skuta kom seglande inn fjorden
vere regelmessig (i rute) på sjøen
Døme
båten seglde på Sør-Amerika
;
han seglde i fem år som stuert
drive eller flyte med vind og straum
Døme
stokken segler nedover elva
fare glidande
eller
svivande gjennom lufta
;
flyte på vengene,
sveve
(1)
Døme
ørna seglde høgt oppe på himmelen
;
luftballongen segler over åkrane
;
ballen kom seglande rett gjennom vindauget
ake
(2)
,
skli
Døme
han ramla og seglde heile bakken ned på bakenden
;
bilen segler ut i grøfta
;
ølglaset seglde nedover bardisken
gå
;
skri
(1)
Døme
frua seglde inn døra
;
kome seglande
falle
(2)
,
kantre
;
sjangle
(1)
Døme
segle over ende
;
han seglde over dørstokken
drive eller røre seg lett og uanstrengt frå ein ting til ein annan
Døme
han seglde gjennom eksamenane
;
ho segler gjennom livet
Faste uttrykk
segle akterut
ikkje halde følgje med
;
falle eller liggje etter
;
bli
akterutsegla
(2)
laget segler akterut på tabellen
;
gruppa seglde akterut i lønskampen
segle i medvind
ha medgang
segle inn
tene på fraktinntekter
handelsflåten seglde inn store summar
segle opp
ha framgang
;
bli (meir) kjend og populær
ho segler opp som ein heit kandidat til leiarvervet
segle sin eigen sjø
overlate til seg sjølv
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100