Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

rute 3

verb

Betydning og bruk

lage ruter (

Eksempel

rute opp et ark

Artikkelside

rute 4

verb

Opphav

av rute (, jamfør ruter (

Betydning og bruk

styre elektronisk trafikk i en bestemt retning

Eksempel

nødsamtalen blir automatisk rutet til nærmeste politistasjon

Artikkelside

rute 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

firkantet flate eller felt;
firkant
Eksempel
- rutene på et sjakkbrett
vindusrute, vindusglass
Eksempel
- alle rutene var knust

Artikkelside

rute 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin rupta (via) ‘ryddet, banet (vei)'

Betydning og bruk

fastsatt vei som person eller transportmiddel skal følge (til bestemte tider)
Eksempel
- SAS flyr ruten Oslo–New York;
- legge opp en rute for ferieturen
rutetabell

Faste uttrykk

holde ruten
være i rute (2)
i rute
- fram og tilbake mellom to steder til bestemte tider
  båten gikk i rute mellom Bergen og Stavanger
- som kommer (eller går) til fastsatt tid
  toget er i rute
- på et bestemt trinn i en prosess i rett tid
  arbeidet er i rute

Artikkelside

spissrot

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av Spiess ‘spisst redskap’ og Rute ‘kjepp’

Betydning og bruk

om eldre forhold: militær straff som bestod i at den skyldige måtte gå mellom to rekker av soldater som hver gav ham et stikk eller slag over ryggen

Faste uttrykk

gå/løpe spissrot
måtte passere og bli kritisk iakttatt av nysgjerrige mennesker
én etter én løp spissrot mellom bygningene;
fangene går spissrot i gangene

Artikkelside

krysse 1

verb

Opphav

av lavtysk kruzen

Betydning og bruk

merke med et kryss (1, 1)
Eksempel
- krysse av i riktig rute;
- krysse ut de arbeidsoppgavene en er ferdig med
legge eller få i kryss
Eksempel
- krysse beina;
- han krysset skiene og gikk på hodet
gå (på skrå) over;
skjære (2, 5)
Eksempel
- krysse gata;
- linjene krysser hverandre;
- fartøyene krysset hverandres kurs;
- skøyteløperen krysset foran parkameraten
om tog: møtes og passere hverandre
Eksempel
- togene krysser på Otta
seile over et hav eller havstykke
Eksempel
- de krysset Nordsjøen i en liten båt
seile på kryss og tvers mot vinden
Eksempel
- krysse seg fram
patruljere
Eksempel
- marinefartøyer krysset utenfor kysten
pare individer av ulike arter eller raser
Eksempel
- krysse to storferaser
i overført betydning: dra eller gå i forskjellige retninger;
komme i veien for;
jamfør krøsse
Eksempel
- dette krysser mine planer
- brukt som adjektiv
  ha kryssende interesser

Faste uttrykk

krysse fingrene for
håpe på hell for
krysse klinger
- fekte (1)
- diskutere

Artikkelside

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

oppfange lyd;
sanse med hørselen
Eksempel
- høre godt;
- høre stemmen hennes;
- høre en fjern lyd;
- høre noens skritt;
- hørte jeg feil?
- høre en bil komme
få vite;
få greie på, bli fortalt
Eksempel
- jeg hører dere skal til Spania?
- hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
- der kan du høre;
- jeg ringte for å høre om toget var i rute;
- har du hørt nyheten?
høre med full oppmerksomhet;
lytte til
Eksempel
- høre på radio;
- høre på musikk;
- sitte og høre på en historie;
- hør hva jeg sier!
- nei, hør nå her!
innrette seg etter noens råd eller henstilling
Eksempel
- når skal dere høre?
- jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
spørre ut nøye;
eksaminere (2)
Eksempel
- høre elevene i leksene
i jus: la noen få formidle sin side av saken;
jamfør høring (1
Eksempel
- høre begge parter i rettssaken;
- mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

dertil hørende
som hører til;
som følger med
høytid med dertil hørende feiring
høre etter
lytte oppmerksomt
høre etter når noen snakker
høre fra
bli kontaktet av;
få beskjed av
vente å høre fra noen;
jeg har ikke hørt fra noen
høre hjemme
- ha sitt hjem, hjemsted; høre til
  bandet hører hjemme i Oslo
- ha plassen sin;
  passe inn
  oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
  det hører ingen steder hjemme
høre innom
stikke innom
høre innunder
være underlagt
området hører inn under politiets ansvar
høre med
være knyttet til;
være viktig å ha med
litt vin hører med;
det hører med til historien at det bare var et uhell
høre noe til
høre nytt eller tale om noen
hører du noe til datteren din?
høre om
få vite om;
erfare (2)
det har jeg aldri hørt om;
det var det første jeg hørte om saken
høre sammen
danne en helhet;
passe sammen
høre sammen med noen;
jakka hører sammen med buksa
høre til
- være en del av;
  tilhøre (2)
  brødet hører til måltidet;
  det hører framtiden til;
  det hører til alderen
- passe inn
  ha et sted å høre til;
  jeg hører ikke til i det miljøet
la høre fra seg
si ifra, gi beskjed;
gi lyd fra seg
de har ikke latt høre fra seg på en stund
la seg høre
gå an
det lar seg høre

Artikkelside

vinterrute

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

rute ( for (offentlig) kommunikasjonsmiddel om vinteren;

til forskjell fra sommerrute

Eksempel

ferjene har gått over fra sommer- til vinterruter nå

Artikkelside

rutetrafikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trafikk som går i fast rute (, 1)

Artikkelside

varde 2

verb

Betydning og bruk

sette opp varder (

Eksempel

varde opp en sti

brukt som adjektiv:
- følge en vardet rute i fjellet

Artikkelside

Nynorskordboka 71 oppslagsord

rute 3

ruta

verb

Tyding og bruk

lage ruter (

Døme

rute opp eit ark

Artikkelside

rute 4

ruta

verb

Opphav

av rute (, jamfør ruter (

Tyding og bruk

styre elektronisk trafikk i ei viss lei

Døme

naudsamtalene blir ruta til den nærmaste sentralen

Artikkelside

rute 5

ruta

verb

Opphav

truleg av lågtysk ruten ‘flakke ikring og røve’; òg samanheng med norrønt hrióta ‘fare fram’

Tyding og bruk

tumle, bråke, ståke, svire

Artikkelside

rute 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

firkanta flate eller felt;
firkant
Døme
- rutene på sjakkbrettet
vindaugsrute, vindaugsglas
Døme
- knuse ei rute

Artikkelside

rute 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin rupta (via) ‘rydda (veg)'

Tyding og bruk

fastsett veg (som person eller transportmiddel skal følgje til visse tider)
Døme
- SAS flyg ruta Oslo–New York;
- leggje opp ruta for ferieturen
rutetabell

Faste uttrykk

halde ruta
vere i rute (2)
i rute
- fram og tilbake mellom to stader til visse tider
  bussen går i rute mellom Oslo og Hønefoss
- som kjem (eller går) til fastsett tid
  ferja er i rute
- på eit visst steg i ein prosess i rett tid
  arbeidet er i rute

Artikkelside

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
ferdselsåre;
forkorta v.
Døme
- byggje veg;
- offentleg veg;
- krysse vegen;
- vegen mellom Bergen og Voss;
- byggjefelt med veg, vatn og kloakk
- - bygdeveg
  - gangveg
  - køyreveg
  - landsveg
  - riksveg
køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
Døme
- gå over vegen;
- hjorten hoppa rett ut i vegen
spor (1, far (2, 1)
Døme
- sjå vegane etter kyrne i åkeren
lage eller rydde opning eller passasje
Døme
- brøyte seg veg til baren;
- løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
- av vegen!
rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
retning (1), lei (1, 2)
Døme
- det er trafikk berre ein veg i denne gata;
- ta same vegen;
- finne rette vegen;
- leggje vegen om postkontoret
- - heimveg
  - skuleveg
lengd (1), strekning (2);
avstand (1)
Døme
- ha lang veg heim;
- sjå nokon på lang veg
rørsle eller gang mot eit mål;
reise
Døme
- det bar i veg;
- vi er på veg heim;
- følgje eit stykke på veg
i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
retning (2)
Døme
- gå vegen om departementet med ei sak;
- vegen til varig fred;
- nye vegar i politikken
brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte;
i ord som kledeveg og matveg
brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

alle vegar fører til Rom
det er mange måtar å nå eit mål på
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt;
få fart i ting
gå i veg med
starte på;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sin veg
gå vekk
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
gå vegen
gå slik ein ynskjer;
lukkast
alt går vegen for fotballaget no
i veg
- av garde;
  av stad
  dei la i veg;
  dei tok i veg
- utan stopp;
  uhemma
  ho skreiv i veg;
  han snakka i veg, utan stopp
i vegen
- på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
  til hinder
  barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
  fattigdomen står i vegen for utvikling;
  slepet på kjolen er i vegen
- brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
  sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
  alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
- brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
  det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
  kva er i vegen med deg?
  det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha motforestillingar mot noko
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
ikkje kome nokon veg
stå fast;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg;
vere bra
leggje hindringar i vegen
skape problem;
skape motstand (1)
leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
på lang veg
på stor avstand;
i stor omkrets;
på langan lei
ho høyrde festen på lang veg
på veg
- på ferd;
  på reise til
  kor er du på veg?
  han var på veg til skulen da eg ringte
- i ferd med (å gjere eller bli) noko
  paret er på veg til å skilje lag;
  eg var på veg til å slå av lyset;
  ho er på veg til å bli frisk
- brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
  ho er fem månadar på veg;
  kor langt på veg er du?
rydde av vegen
- drepe nokon
  diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
- fjerne heilt
  alle usemjene er rydda av vegen;
  testamentet rydda all tvil av vegen
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende;
verksemda er ved vegs ende

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

spissrot

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå tysk; av Spiess ‘spiss reiskap’ og Rute ‘kjepp’

Tyding og bruk

om eldre forhold: militær straff som gjekk ut på at den skuldige måtte gå mellom to rekkjer av soldatar som kvar gav han eit stikk eller slag over ryggen

Faste uttrykk

gå/løpe spissrot
måtte passere og bli kritisk granska av forvitne menneske
fangane gjekk spissrot gjennom byen;
eg løpte spissrot mellom husa

Artikkelside

rutte

rutta

verb

Opphav

gjennom dansk ‘sløse’, frå lågtysk; jamfør rute (

Faste uttrykk

ha/få å rutte med
disponere eller kunne bruke pengar, ressursar, pengar eller liknande
han har ikkje mykje å rutte med for tida;
dei har fått meir å rutte med;
museet fekk ein million ekstra å rutte med

Artikkelside

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

oppfatte lyd;
sanse med høyrsla
Døme
- høyre dårleg;
- høyre ein lyd;
- høyre ein stemme;
- høyre naboen kome;
- høyre kva ein seier
få vite, bli fortalt;
frette, røyne
Døme
- høyre nytt;
- eg høyrer du har kjøpt bil;
- har du høyrt maken!
- der kan du høyre;
- eg skal høyre om toget er i rute
høyre med full merksemd;
lytte (2)
Døme
- høyre på radio;
- høyre på musikk;
- sitje og høyre på ei historie;
- høyr kva eg seier!
- nei, høyr no her!
innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
Døme
- når skal de høyre?
- eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
spørje ut;
eksaminere
Døme
- bli høyrd i leksa
i jus: la nokon få formidle si side av saka;
jamfør høyring
Døme
- høyre båe partar i rettssaka;
- mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

høyre etter
lyde etter;
lytte merksamt
høyre etter når nokon snakkar
høyre frå
bli kontakta av;
få bod frå
vente på å høyre frå nokon;
eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
høyre heime
- ha opphavet sitt eller heimstaden sin
  deltakarane høyrer heime i Fyresdal
- ha plassen sin;
  passe inn
  låta høyrer heime i rocken;
  det høyrer ingen stad heime
høyre hit
ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
høyre inn under
bli omfatta av, bli rekna til
området høyrer inn under ansvaret til politiet
høyre innom
ta ein tur innom
høyre med
vere knytt til;
vere viktig å ha med
litt vin høyrer med;
det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
høyre noko til
høyre nytt eller tale om einkvan
høyrer du noko til sonen din?
høyre om
få vite om;
erfare (2)
det har eg aldri høyrt om;
det var det første eg høyrde om saka
høyre saman
danne ein heilskap;
passe saman
høyre saman med nokon;
jakka høyrer saman med buksa
høyre til
- vere ått av;
  vere del av, bli rekna med til;
  tilhøyre
  brødet høyrer til måltidet;
  det høyrer framtida til;
  det høyrer til alderen
- passe inn, i hop
  ha ein stad å høyre til;
  eg høyrer ikkje til i det miljøet
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund

Artikkelside

Side 1 av 8

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

rute 3III

Betydning og bruk

Eksempel

rute 4IV

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

rute 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

rute 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

spissrot

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

krysse 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

høre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vinterrute

Betydning og bruk

Eksempel

rutetrafikk

Betydning og bruk

varde 2II

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 71 oppslagsord

rute 3III

ruta

Tyding og bruk

Døme

rute 4IV

ruta

Opphav

Tyding og bruk

Døme

rute 5V

ruta

Opphav

Tyding og bruk

rute 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

rute 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

veg

Opphav

rute 3

rute 4

rute 1

rute 2

krysse 1

varde 2

rute 3

rute 4

rute 5

rute 1

rute 2

slå 2