Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

romani

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

romˊmani eller  romaˊni

Opphav

fra romanes; jamfør rom (2

Betydning og bruk

språk hovedsakelig brukt av det skandinaviske romanifolket, og som har trekk fra skandinaviske språk i tillegg til en kjerne av indoariske ord;
til forskjell fra romanes
Eksempel
  • snakke norsk romani
Artikkelside

romanifolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tradisjonelt omreisende folkegruppe med norsk romani som nedarvet språk;
til forskjell fra romer (2
Eksempel
  • romanifolket/taterne har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge;
  • reising, samhold og slektsfølelse er viktige trekk ved romanifolkets levemåte
Artikkelside

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tyrkisk tartar

Betydning og bruk

  1. person som hører til en folkegruppe som i stor grad har levd som omreisende og med norsk romani som nedarvet språk;
    jamfør romanifolk;
    til forskjell fra romer (2
    Eksempel
    • taterne/romanifolket har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge;
    • musikk og sang har alltid vært en viktig del av identiteten til taterne
  2. nedsettende, om eldre forhold: person som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med håndverk, småhandel og til dels tigging
Artikkelside

romanes

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Uttale

romane´s

Opphav

jamfør rom (2

Betydning og bruk

indoarisk språk som snakkes av folkegruppa rom (2;
til forskjell fra romani
Eksempel
  • romanes er brukt av romer i Norge
Artikkelside

krafskjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter romani krafsegai ‘lysmor’, av krafse ‘lampe’ og gai ‘kjerring’

Betydning og bruk

før: ulært jordmor
Artikkelside

rotvelsk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. blandingsspråk basert på tysk med elementer fra blant annet jiddisk, hebraisk og romani, mest brukt i tidligere tider av grupper av omreisende i deler av Tyskland, Sveits og Østerrike
  2. uforståelig språk;
Artikkelside

kjei, kei 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom svensk tjej; fra romani ‘jente’

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

romani

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

romˊmani eller  romaˊni

Opphav

frå romanes; jamfør rom (2

Tyding og bruk

språk hovudsakleg brukt av det skandinaviske romanifolket, og som har trekk frå skandinaviske språk i tillegg til ein kjerne av indoariske ord;
til skilnad frå romanes
Døme
  • snakke norsk romani
Artikkelside

romanifolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tradisjonelt omreisande folkegruppe med norsk romani som nedarva språk;
til skilnad frå romar (2
Døme
  • romanifolket/taterane har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg;
  • reising, samhald og slektskjensle er viktige trekk ved levemåten til romanifolket
Artikkelside

romanes

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

romane´s

Opphav

jamfør rom (2

Tyding og bruk

indoarisk språk som folkegruppa rom (2 snakkar;
til skilnad frå romani
Artikkelside

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå tyrkisk tartar

Tyding og bruk

  1. person som høyrer til ei folkegruppe som i stor grad har levd som omreisande og med norsk romani som nedarva språk;
    jamfør romanifolk;
    til skilnad frå romar (2
    Døme
    • taterane/romanifolket har status som éin av de fem nasjonale minoritetane i Noreg;
    • musikk og song har alltid vore ein viktig del av identiteten til taterane
  2. nedsetjande, om eldre forhold: person som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med handverk, småhandel og til dels tigging
Artikkelside

krafskjerring

substantiv hokjønn

Opphav

etter romani krafsegai ‘lysmor’, av krafse ‘lampe’ og gai ‘kjerring’

Tyding og bruk

før: ulært jordmor
Artikkelside

kjei, kei 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom svensk tjej; frå romani 'jente’

Tyding og bruk

Artikkelside

rotvelsk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. blandingsspråk basert på tysk med element frå mellom anna jiddisk, hebraisk og romani, mest brukt i tidlegare tider av grupper av omreisande i delar av Tyskland, Sveits og Østerrike
  2. uskjøneleg språk;
Artikkelside