Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
roer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som ror en båt
;
person som driver roing som sport
Artikkelside
roe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
ro
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre rolig eller bli rolig
;
berolige
,
trøste
Eksempel
stormen
roet
seg utpå dagen
;
jeg må roe nervene litt
;
få roet det gråtende barnet
Artikkelside
ro
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ró
Betydning og bruk
krok
,
hjørne
Eksempel
det står en hylle borte i roa
Artikkelside
ro
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ró
Betydning og bruk
det å være ubevegelig
Eksempel
holde hendene i ro
;
være i ro
;
holde seg i ro noen dager
hvile
(
1
I
, 1)
Eksempel
legge seg til ro
stillhet
,
fred
(4)
Eksempel
få ro til å lese
;
ro og orden
;
elevene kom til ro
fred
(6)
,
trygghet
Eksempel
få ro i sjelen
;
få ro på seg
fatning
,
sindighet
Eksempel
ta noe med stor ro
Faste uttrykk
gå til ro
gå til sengs
;
legge seg
i ro og mak
rolig, langsomt
slå seg til ro
roe seg
han slo seg til ro for natta
bosette seg
;
oppholde seg
hun slo seg til ro i Frankrike
slå seg til ro med
være fornøyd med
;
slå seg til tåls med
Artikkelside
ro
3
III
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
islandsk
ró
Betydning og bruk
jernspon som sitter igjen på en egg etter sliping
Artikkelside
roe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra dansk, av lavtysk
rove
‘nepe’
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for rotvekster av slektene
bete
(
1
I
, 1)
og
kål
(1)
som etterledd i ord som
sukkerroe
Artikkelside
singlesculler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
singelskøller
Opphav
fra
engelsk
;
av
singel
(
4
IV)
og
sculler
Betydning og bruk
kapproingsbåt
for én roer
;
jamfør
dobbeltsculler
Artikkelside
sculler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
skølˊler
Opphav
fra
engelsk
, av
scull
‘en slags kort åre’
Betydning og bruk
kapproingsbåt
med to årer for hver roer
som etterledd i ord som
dobbeltsculler
singlesculler
Artikkelside
stroke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
stråok
Opphav
fra
engelsk
,
opprinnelig
‘åretak’
Betydning og bruk
i kapproing: bakerste roer, som bestemmer takt og tempo
Artikkelside
akterst
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
superlativ av
akter
;
jamfør
aktre
Betydning og bruk
bakerst
Eksempel
akterste
roer
;
akterste
mast
;
stå
akterst
i båten
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
ro
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ró
Tyding og bruk
det å vere urørleg
;
tilstand utan rørsle
Døme
halde hendene i ro
;
vere i ro
kvile
(
1
I)
Døme
leggje seg til ro
stille
(
1
I)
,
fred
Døme
få ro til å lese
;
ro og orden
;
elevane kom til ro
fred
,
tryggleik
Døme
få ro i sjela
;
ikkje ha ro på seg
fatning
,
omtanke
Døme
ta noko med stor ro
Faste uttrykk
gå til ro
gå til sengs
;
leggje seg
i ro og mak
smått og seint, roleg
slå seg til ro
roe seg
ho slår seg til ro for natta
busetje seg
;
opphalde seg
han slo seg til ro på garden
slå seg til ro med
nøye seg, vere nøgd med
;
slå seg til tols med
Artikkelside
ro
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
ró
Tyding og bruk
jernspon som sit att på ei egg etter sliping
Artikkelside
roe
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
av
lågtysk
rove
‘nepe’
Tyding og bruk
samnemning for rotvekstar av slektene
bete
(
1
I
, 1)
og
kål
(1)
som etterledd i ord som
sukkerroe
Artikkelside