Bokmålsordboka
roe 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en roe | roen | roer | roene |
Opphav
fra dansk, av lavtysk rove ‘nepe’Betydning og bruk
fellesbetegnelse for rotvekster av slektene bete (1, 1) og kål (1)
- som etterledd i ord som
- sukkerroe