Bokmålsordboka
sindighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sindighet | sindigheten | sindigheter | sindighetene |
| hunkjønn | ei/en sindighet | sindigheta | ||
Betydning og bruk
det å være rolig og sindig (1);
Eksempel
- de viste sindighet og måtehold