Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
roe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
ro
(
3
III)
Betydning og bruk
berolige
Eksempel
få
roet
en
refleksivt
: bli rolig, slå seg til ro
Eksempel
roe
seg (for natta)
;
stormen
roet
seg utpå dagen
Artikkelside
ro
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ró
Betydning og bruk
krok
,
hjørne
Eksempel
det står en hylle borte i roa
Artikkelside
ro
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ró
Betydning og bruk
det å være ubevegelig
Eksempel
holde hendene i ro
;
være i ro
;
holde seg i ro noen dager
hvile
(
1
I
, 1)
Eksempel
legge seg til ro
stillhet
,
fred
(4)
Eksempel
få ro til å lese
;
ro og orden
;
elevene kom til ro
fred
(6)
,
trygghet
Eksempel
få ro i sjelen
;
få ro på seg
fatning
,
sindighet
Eksempel
ta noe med stor ro
Faste uttrykk
gå til ro
gå til sengs
;
legge seg
i ro og mak
rolig, langsomt
slå seg til ro med
være fornøyd med
;
slå seg til tåls med
slå seg til ro
roe seg
han slo seg til ro for natta
bosette seg
;
oppholde seg
hun slo seg til ro i Frankrike
Artikkelside
ro
3
III
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
islandsk
ró
Betydning og bruk
jernspon som sitter igjen på en egg etter sliping
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
roe
2
II
roa
verb
Vis bøying
Opphav
av
ro
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere roleg
;
stagge
(
2
II)
,
trøyste
(
2
II)
Døme
roe nokon ned
refleksivt
: bli roleg, slå seg til ro
Døme
roe seg for natta
Artikkelside
ro
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ró
Tyding og bruk
krå
,
hjørne
Døme
setje seg bort i roa ved peisen
Artikkelside
ro
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ró
Tyding og bruk
det å vere urørleg
;
tilstand utan rørsle
Døme
halde hendene i ro
;
vere i ro
kvile
(
1
I)
Døme
leggje seg til ro
stille
(
1
I)
,
fred
Døme
få ro til å lese
;
ro og orden
;
elevane kom til ro
fred
,
tryggleik
Døme
få ro i sjela
;
ikkje ha ro på seg
fatning
,
omtanke
Døme
ta noko med stor ro
Faste uttrykk
gå til ro
gå til sengs
;
leggje seg
i ro og mak
smått og seint, roleg
slå seg til ro med
nøye seg, vere nøgd med
;
slå seg til tols med
slå seg til ro
roe seg
ho slår seg til ro for natta
busetje seg
;
opphalde seg
han slo seg til ro på garden
Artikkelside
ro
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
ró
Tyding og bruk
jernspon som sit att på ei egg etter sliping
Artikkelside
roe
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
dansk
;
frå
lågtysk
rove
‘nepe’
Tyding og bruk
(dansk) namn på rotvekstar av slektene
bete
(
1
I)
og
kål
(1)
Døme
sukkerroe
–
no vanleg i no.: sukkerbete
Artikkelside
beundre
beundra
verb
Vis bøying
Uttale
beunˊdre
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
undre
(
2
II)
Tyding og bruk
vere imponert over
;
sjå på med vyrdnad
Døme
beundre den nye kjolen
;
vi beundra roa og styrken dei viste
sjå opp til
;
dyrke
(
2
II
, 4)
,
forgude
Døme
idrettsheltar blir beundra
brukt som adjektiv
beundrande blikk
Artikkelside
uroe
uroa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skiple freden og roa for
;
forstyrre
,
plage
(
2
II)
,
bry
(
2
II)
Døme
uroe nokon i middagskvila
;
uroe ikkje vognføraren!
orsak at eg uroar
skiple
Døme
uroe oppstillinga
gjere uroleg og ottefull
Døme
striden uroar meg
;
de treng ikkje uroe dykk over dette
–
ikkje bli urolege
Artikkelside
der ikring
adverb
Tyding og bruk
kring det, kring den staden
Døme
på Roa og der ikring
om lag (det)
Døme
50 år eller der ikring
Artikkelside